Har likestillingen gått for langt?

Har likestillingen gått for langt, spurte Fredrik Solvang torsdag 25. september. Jeg savnet en forsker i rommet. For likestillingen har faktisk gått urimelig langt på enkelte områder, ifølge forskning (se nedenfor).

 «Kvinners syklus» som Aftur Spildo Nerdrum snakket om på Debatten, er irrelevant. Der heier jeg på Julie Brodtkorb, som sa at hun hadde hatt «syklus» siden 14-årsalderen uten at det hadde påvirket jobben hennes. Men Aftur har rett i et annet punkt: Å være mor er en hard jobb. Den jobben blir undervurdert når samfunnet med den største selvfølgelighet krever full jobb av alle.

Å ha heltids jobb når barna er små er krevende. Du skal ha mye flaks for å trives med dette: Flaks i form av god helse, friske barn og grei ektefelle, god økonomi og spreke besteforeldre i nærheten. Noen kvinner er superheldige og har alt dette. Når de i tillegg har en interessant jobb uten fysiske belastninger har de vunnet i lotto. Lotto-vinnere bør slutte å moralisere overfor kvinner uten samme grad av flaks.

Alle kvinner bygger på egne erfaringer, når de snakker om likestilling. Det gjorde de i Debatten torsdag også. La oss ta en titt på fersk forskning: Unge menn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. Det er lettere å bli professor for en kvinne en for en mann med samme kvalifikasjoner. I akademia, min egen sektor, blir kvinner best behandlet og avanserer lettere enn menn.

På noen få tiår er altså bildet snudd fullstendig på hodet, fra at kvinner ble diskriminert til at menn blir diskriminert. Når en av fire menn mener likestillingen har gått for langt bør vi altså lytte til dem, ikke fordømme dem. En av de få som har snakket sant om dette er Kristin Skogen Lund i et intervju i 2012. For hele tretten år siden sa hun altså det som samfunnsforskerne oppdaget mange år senere.

Når Aftur Spildo Nerdrum piper om «kvinners syklus» i Debatten er hun nok på bærtur. Men når hun motsies av Julie Brodtkorb og Nadia Hall, da ser jeg to sterke og dyktige kvinner med flaks. Både Julie og Nadia formerlig lyser av god helse og god økonomi. De kunne godt vært litt mer ydmyke. Selv om de selv kombinerte jobb og barn uten problemer bør de forstå at kvinner med dårligere helse, dårligere økonomi og mer slitsomme jobber opplever verden anderledes.

At kvinner sliter i jobb når barna er små reflekteres i tallene om sykefravær. Det er vel knapt et forhold i hele Norge det forskes så mye i som i sykefravær generelt og forskjellen kvinner og menn spesielt. Og til tross for dette enorme forskningsmaterialet har vi ingen gode svar på hvorfor kvinner er så mye mer sykemeldt enn menn. Senest i går dumpet en blodfersk forskningsartikkel om temaet ned i innboksen min med tittelen «Kjønnsforskjeller i sykefraværet: Betydningen av yrkes- og familieforhold».

Og hva hadde nå disse forskerne funnet ut? Hold dere fast: «Konklusjonen er at yrkesforhold, arbeidsmiljø og helse er sentrale for å forstå og redusere kjønnsforskjeller i sykefravær», skriver forskerne. De kunne like gjerne skrevet «god jul og godt nytt år». At «helse» har betydning for sykefravær er et faktum som biter seg selv i halen.

Kvinner lever lengre enn menn, men er mer sykemeldt enn menn og vi aner ikke hvorfor, selv etter utallige forskningsrapporter. Selv lister jeg med jevne mellomrom opp mulige årsaker, som i denne artikkelen fra 2018.

Denne ukas debatt, i september 20205, startet i programmet «Politisk kvarter» på tirsdag. Den unge Krf-politikeren Ingrid Olina Hovland argumenterte for at unge par skal få velge selv hvordan de fordeler foreldrepermisjonen etter fødsel. I dag er 15 uker forbeholdt faren, og hvis han ikke tar permisjonen mister han den.

Ingrid Olina mener foreldrene selv vet best hvem som skal nyte godt av permisjonsukene. Hun gjentok budskapet på Debatten, hvilket fikk Julie Brodtkorb til å påpeke at denne permisjonsdelingen har stor betydning for arbeidsgivere: Når menn tar pappapermisjon blir det mindre forskjeller på menn og kvinner, sett fra arbeidsgiverhold. Dette er et godt og viktig argument fra Julies side. Spørsmålet om tredeling av permisjonen er slett ikke opplagt, det er gode argumenter for begge løsninger.

De to som derimot bare bør parkeres i debatten er de eldste som har deltatt. Valgerd Svarstad Haugland kjeftet ut den unge Krf-politikeren på Politisk kvarter tirsdag. Og hva var det Ingrid Olina fikk kjeft for? Jo, at hun ikke hadde opplevd like mye diskriminering som det Valgerd hadde gjort! Valgerd skjelte rett og slett ut Ingrid Olina fordi hun ikke hadde vært ung på 70-tallet. Velkommen opp på tørkeloftet Valgerd!

Helga Hjetland, tidligere fagforeningsleder og nå 77 år gammel fyrte også løs i Debatten. «Vi gamle damene (...) har jobbet for fellesskapet hele livet. (...) vårt velferdssamfunn som er bygget opp rundt verdier som respekt, ansvar, solidaritet og felleskap, det krever av oss alle at vi tenker lenger enn vår egen navle», sa hun.

Å bedrive slik moralsk fordømmelse over unge kvinner er nesten komisk. At Valgerd Svarstad Haugland og Helga Hjetland måtte kjempe for sine rettigheter er faktisk ikke så interessant for dagens unge kvinner. Når menn beviselig blir diskriminert på arbeidsmarkedet, og når kvinner blir fratatt foreldrepermisjon til fordel for menn, må det være mulig å diskutere dagen i dag, ikke hvordan det var på 70-tallet.

Noen vil kalle oss hurper, sa Helga Hjetland kokett. Ja, det er et godt uttrykk for gamle damer som fordømmer unge for å være det de nettopp er: Unge. Det er veldig bra å ta disse to hurpene inn i NRK-studio, i henholdsvis Politisk kvarter og i Debatten. Gamle uten respekt for annet enn sin egen fortid er viktige å vise fram: Da ser vi hva de unge har å kjempe mot.