Menn diskrimineres ved rekruttering

Vi kvinner har ingen grunn til å hevde at vi blir diskriminert på arbeidsmarkedet. Vi blir nemlig favorisert foran menn, alt annet likt. Det er godt dokumentert at menn blir diskriminert både ved ansettelse av ledere og ved professorstillinger på universitetene.

 En stor studie viser at menn diskrimineres i jobbprosesser, både nasjonalt og internasjonalt. I en artikkel i Morgenbladet, der norske forskere intervjues om den samme studien, nyanseres funnene noe men fortsatt tyder funnene på diskriminering av menn.

 Den største rent noske undersøkelsen om kjønn i lederrekruttering er den såkalte næringslivsstudien fra Core – senter for likestillingsforskning. Her har man samlet data fra ti bedrifter som jobber aktivt med likestilling. Undersøkelsen er trolig representativ for større bedrifter generelt, ettersom likestillings- og diskrimineringslovens § 26 pålegger alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte til å drive omfattende aktivitet for å fremme likestilling.

Ifølge Cores undersøkelse er det fortsatt flest menn som besitter operative lederstillinger, men forskjellene er små. Av et utvalg på 2830 personer hadde 30 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene mellomlederstillinger, mens 11 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene hadde topplederstillinger.

Menn dominerte i en helt annen grad i min egen generasjon, og vi er fortsatt yrkesaktive. Min generasjon skaper altså solid overvekt av mannlige ledere, de som er mellom 50 og 70 i dag. Nå skal menns tidligere forsprang hentes opp ved aktive likestillingstiltak, og det gjør at yngre menn blir mindre aktuelle enn kvinner ved nye lederansettelser.

«(...) det er ikke en fordel å være etnisk norsk mann fra Oslo, uansett hvor flink du måtte være», sa den erfarne næringslivslederen Kristin Skogen Lund i 2012, som en av de få som tidlig satte ord på opphentings-fenomenet.

Menn under 40 må altså betale for eldre kvinners rettferdige likestillingskamp. Unge Høyres leder Ola Svenneby formulerte problemstillingen presist i sin artikkel i Aftenposten i mars 2024, ved å spørre om det var hans generasjon gutter som nå må betale prisen for fedrenes feilsteg. Unge menn blir valgt bort når man skal skape kjønnsbalanse i ledelsen i en bedrift der de fleste allerede sittende (eldre) lederne er menn. Det er ren matte at det må fylles opp med kvinner nedenfra, mer enn menn, for å få en tilnærmet 50/50 når mennene dominerer i de eldste generasjonene.

Cores studie inkluderte også et eksperiment der en fiktiv kandidat skulle vurderes for en operativ lederstilling. Samme CV skulle altså vurderes, er bare navnene, kvinne- og mannsnavn, skilte dem. Når alt annet er likt blir en kvinne vurdert som mest kompetent for jobben. Det er oppsiktsvekkende, men funnet er lite omtalt. Trolig fordi det ikke passer inn i det gamle narrativet om at det er kvinner som utsettes for negative fordommer, ikke menn.

I min egen sektor, universitet- og høyskoler, er det opplest og vedtatt at vi er for få kvinnelige professorer. Og ja, kvinnene er i mindretall på dette nivået, et naturlig resultat når man sjelden blir professor før mer enn halvgått karriereløp. På mitt institutt er samtlige professorer over 60. Men når en ny kandidat skal vurderes for et professorat vurderes kvinner som mer attraktive enn menn, slik det ble beskrevet i en undersøkelse ved Institutt for samfunnsforskning. La meg sitere forskerne selv i Aftenposten:  

Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på (...) at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, er det stikk motsatte (…): De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn (min utheving).

Jeg vokste opp med tung mannsdomimans på toppene i næringslivet, men har opplevd mer favorisering enn diskriminering i yrkeslivet. Jeg fikk klippekort i mediene som samfunnsdebattant fordi jeg var kvinne. Jeg ble kvotert inn i styrer og fikk forsiden i avisene, fordi kvinner var mangelvare, både i nyhetsbildet og i styrerommene. Den påståtte kvinnediskrimineringen har jeg truffet på bare helt sporadisk. Men til tross for at jeg befant meg i en glassheis mer enn under et glasstak misunte jeg ofte medsøstre som hadde valgt anderledes. Slike damer det var flest av, de som tok lange permisjoner og jobbet deltid når ungene var små. For livet i full karriere-jobb var beinhardt å kombinere med å være mamma og jeg var ofte ulykkelig fordi jeg var så sliten.

Da jeg skrev om de erfaringene i tidsskriftet Samtiden i 2004, ble det ramaskrik. Jeg påsto nemlig at mangelen på kvinner i toppledelse handlet om at jobbene var for slitsomme, slik at kvinnene valgte dem bort. Da jeg påsto at kvinner manglet killerinstinkt, ble andre kvinner rasende fordi de mente jeg snakket dem ned. Den politiske konsensus den gang, for tjue år siden, var at kvinner ble massivt diskriminert av fordomsfulle menn, og at det kun var derfor de ikke endte som toppledere.

Men ifølge Cores næringslivsrapport, tjue år senere, hadde jeg helt rett. Lederjobbene er enormt tidkrevende. Så lenge kvinner tar hovedansvaret på hjemmebane, noe de fortsatt har i store tall, blir lederjobber i næringslivet mindre fristende. Dette peker Core-undersøkelsen tydelig på, og jeg tenker «yes!, endelig kom forskerne til poenget!» Og poenget er at menn og kvinner, etter at de har fått barn, opplever hverdagen ulikt.

Kvinner tar nemlig fortsatt mer ansvar hjemme enn menn og menn jobber lengre arbeidsuker enn sine ektefeller. Begge deler gjelder i store tall, det er selvfølgelig mange par som ordner seg anderledes.

Når menn er villig til å jobbe mer er det fortsatt et jevnt tilsig av mannlige ledere, også blant de yngre. For visst foretrekker arbeidsgivere kvinner, men de foretrekker dem ikke så mye mer at det trumfer en åpenbart større arbeidsinnsats.

At menn må prestere mer enn kvinner for å bli foretrukket til lederstillinger, det er den nye virkeligheten i næringslivet.

 Les artikkelen fra 2004 om at kvinner mangler killerinstinkt, og mine egne problemr som mamma.

Forrige
Forrige

Selvstendige IT-konsulenter kan ikke leie ut seg selv

Neste
Neste

Reprise fra 2004: Killerinstinkt-artikkelen