Upwork-frilanser i Montenegro mente hun var fast ansatt i Norge

Se for deg at du hyrer en frilanser gjennom Upwork, verdens største plattform for frilansjobb som kan gjøres på skjerm. Frilanseren sitter i hjemlandet og jobber og dere har en kontrakt på at dette er midlertidig. Men du er fornøyd, så hun får stadig forlenget oppdraget. Så har du ikke lenger bruk for henne og sier opp kontrakten.

Slik var det i det norske IT-selskapet Braathe. De brukte flere frilansere gjennom slike plattformer, altså folk som jobbet mye for dem, men som de aldri møtte fysisk fordi de bodde i Montenegro og logget på Braathes systemer fra hjemmekontor. Legg til at de jobbet på lavere lønn enn om Braathe hadde hyret norske IT-konsulenter til samme jobb.

Praktisk og billig? Ja, men i Norge har vi jo hatt mange rettssaker der frilansere og næringsdrivende hevder at de er fast ansatt. Aleris/Stendi, Wolt, Avlaster-dommene og Monday/Discovery er eksempler på at folk fikk dom for at de var fast ansatt, til tross for at arbeidsgiver mente de bare var oppdragstakere.

Kan det samme gjelde en frilanser som sitter på hjemmekontor i utlandet og aldri har møtt opp på kontoret i Norge?

I mer enn fire år jobbet kvinnen, la oss kalle henne Helena. for det norske selskapet Braathe. Det første året på deltid, deretter på heltid. Men hun var ikke ansatt, hun fakturerte som frilanser gjennom plattformen Upwork, senere plattformene Ruul og Payoneer.  Arbeidet for Braathe besto av både administrative og tekniske oppgaver for selskapet, hun hadde tilgang til selskapets ulike systemer og deltok på ukentlige teams-møter.

10. januar 2024 fikk hun beskjed om at hun ikke fikk flere oppdrag og hun ble kastet ut av bedriftens IT-systemer på dagen. Juni samme år sendte hun varsel om søksmål. Søksmålet handlet om erstatning fordi Braathe sa henne opp usaklig.

Helena mente altså at hun i realiteten var å anse som ansatt i Braathe, ikke frilanser (oppdragstaker) som Braathe hevdet. Hun ble sagt opp på dagen, uten oppsigelsestid, noe alle ansatte har krav på. Som ansatt skulle hun også tjent opp feriepenger hele veien, noe hun ikke hadde gjort.

Hvilken lov skal gjelde – norsk eller montenegrinsk?

Et sentralt spørsmål i saken var om det var norsk eller montenegrinsk lov som skulle regulere arbeidsforholdet. Begge parter argumenterte med ganske komplisert EU-rett i det spørsmålet. Og saken var absolutt ikke opplagt.

I utgangspunktet vil det være loven i det landet hvor arbeidet faktisk utføres, som gjelder. Dette er også hovedregelen i EU-retten. Det finnes likevel unntak. Dersom det foreligger sterke tilknytningsmomenter til Norge – for eksempel at arbeidsgiver er norsk, lønnen utbetales fra Norge, og arbeidet i stor grad styres fra Norge – kan det være grunnlag for å anvende norsk lov.

Retten kom til at det var norske regler som skulle gjelde. Selv om arbeidet fysisk ble utført i Montenegro, var Helena del av en norsk organisasjon og ble styrt fra Norge på daglig basis.

Noe annet hadde vært meningsløst. Hvis dette var en nordmann som hadde flyttet til Montenegro for å ha hjemmekontor der, ville vel alle ment at norsk lov skulle gjelde. Følgelig måtte det gjelde for Helena også, loven skiller ikke folk etter etnisitet eller statsborgerskap.

Dommeren mente også at Helena hadde rett i sin påstand om at hun var ansatt, ikke oppdragstaker. Det var et ikke uventet resultat. Likevel kan man jo spørre seg nøyaktig når er det en frilanser går fra å være frilanser til å bli ansatt? Er det graden av styring? Eller varigheten av oppdraget? Dommen svarer ja på begge, og de øvrige punktene som trekkes fram i slike saker. Hver eneste dom i disse sakene viser til de sju punktene som Høyesterett trakk opp i Avlaster 1-dommen.

Dommen innebar at Helena fikk medhold i sitt krav om feriepenger og oppsigelsesvern etter norsk lov. Retten mente at det ville stride mot arbeidsmiljøloven dersom norske arbeidsgivere kunne omgå norske regler ved å la arbeid utføres fra utlandet, når det i realiteten er snakk om arbeidsforhold styrt fra Norge. Braathe må betale Helena mer enn 300 000 kroner i erstatning, i tillegg til både hennes og egne saksomkostninger. I skrivende stund er det ikke kjent om Braathe anker.

Nyttig lærdom for alle arbeidsgivere: Selv om arbeidet bestilles gjennom plattformer som Upwork og frilanserne er folk som jobber langt vekk og som du aldri har møtt, så kan norsk lov betrakte dem som helt ordinært ansatte. Det var digi.no som først omtalte denne saken.