Stein Lier Hansen på jakt - mens alle tiet
Jeg er moralsk opprørt. Stein Lier Hansen, mannen som alltid dro på jakt, fortjener et forsvar. Eller rettere sagt et angrep motsatt vei: Hvorfor i huleste fikk han holde på, uten at noen av evnukkene i Norsk Industri sa et pip? Også mektige menn trenger noen som sier dem i mot. Hvor var de som burde sagt Stein Lier Hansen i mot?
Stein Lier Hansens evigvarende jaktturer for andres penger var godt kjent og var et kontinuerlig sladder-emne. Styret stilte ingen kritiske (nok) spørsmål til regnskapet, der utgiftene ble ført. Det er allmen-menneskelig å se en annen vei, men det bør påtales. I fordømmelsen av individet blir kollektivets ansvar borte. Stein Lier Hansens sak har påfallende likheter med skandalen rundt Trond Giske i sin tid og forsvarsminister Odd Roger Enoksen som måtte gå av i Støres regjering?
Hva har disse historiene til felles? Bristende moral og/eller dårlig gangsyn hos de fire mannfolkene? Ja, absolutt. Men det andre forholdet er at alle rundt dem visste. Hva med moralen til alle dem rundt, som stilltiende aksepterte, humret litt bak ryggen på dem, men aldri konfronterte dem? Styret i Norsk Industri, som nå spiller overrasket, lot være å stille kritiske spørsmål til det de må ha visst og ha forstått, hvis de hadde brukt en eneste kalori på å tenke gjennom den informasjonen de faktisk hadde. Lier Hansen var fullstendig åpen om hva han drev med. Trond Giskes oppførsel som singel (før han traff Haddy Njie) ble snakket om av «alle», og jeg vet positivt at folk som var i posisjon til å konfrontere Giske ikke gjorde det. Det er alltid enklere (og morsommere!) å baktale.
De tre sakene har også en tredje side, og det er at de tre herrene er offer for et norm-skred, altså en voldsom bevegelse av normer i samtiden. Som Anita Hoemsnes påpekte i Dagens Næringsliv, det Lier Hansen gjorde var helt innafor på 90-tallet, og det kan jeg bekrefte, for jeg er gammel nok til å huske det sydenturene, «seminarene» til London og andre eskapader. Det ble den gang sett på som nyttig relasjonsbygging, men etter dagens regler og normer er det tvilsomme turer, kanskje ren korrupsjon.
På samme måte er menns grådighet på damer generelt og lammekjøtt spesielt gått fra å være litt pinlig, men ikke mer, til å bli betraktet som rene overgrep. Men i takt med at normene har endret seg har baktalingen tatt fart, men viljen til å konfrontere de det gjelder har ikke fulgt etter. Det er en latskap som er en synd, en unnlatelelsessynd som alle rundt Lier Hansen, Giske og Enoksen burde ta inn over seg.
Mange Norsk Industri-ansatte irriterte seg over at Stein Lier Hansen ikke var på jobben, men til fjells. Trond Giskes åpenlyse sjekking ble oppfattet som pinlig av svært mange som jobbet med ham. Odd Roger tok med den unge jenta han kurtiserte i en rekke offisielle sammenhenger må omgivelsene ha pratet om dette også.
Folk prater, folk vet, folk burde forstå. Så skjer det noe, et varsel, en journalist som endelig skriver om saken, en kontekst der det plutselig passer inn som klikk-generator i en flunkende fersk samtid, som ensidig legger skylda på individet. Tidligere kolleger og venner har det så travelt med å distansere seg og i all offentlighet påstå at de ikke visste.
Stein Lier Hansen brukte om lag to millioner kroner i året på «relasjonsbygging» på vegne av Norsk Industri, og det meste av dette handlet om leie av jaktterreng og sjøfly-transport av gjester inn på fjellet til den svært enkle hytta. Uakseptabel bruk av medlemmenes penger, sa NHO-sjefen Ole Erik Almlid. «Jeg stengte det ned umiddelbart etter at jeg ble orientert om dette fra administrasjonen», sier nåværende styreleder Ståle Kyllingstad. «For å si det sånn, det gikk ikke lenge før alle visste at dette kommer til å bli avsluttet». Det hadde vært mer kledelig dersom han hadde sagt at han burde undersøkt ryktene om Lier Hansens jakt-mani bedre. Kyllingstad hadde garantert hørt rykter om at dette også involverte medlemmenes penger. Hvis jeg tar feil her viser det i så fall at styret er helt uten bakkekontakt med organisasjonen de skal kontrollere.
I Johannesevangeliet 8:7 leser vi om Jesus som blir konfrontert med en kvinne som er tatt i ekteskapsbrudd. De religiøse lederne spør Jesus om kvinnen skal steines i henhold til Mose lov. Jesus svarer: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første sten på henne" Deretter tusler gjengen av religiøse høyheter fra stedet, en etter en. For alle vet at de selv har noen synder under kjortelen.
Vårt samfunn er i nesten hysterisk grad opptatt av individets synder. Men hva med å friske opp ordet «unnlatelsessynder»? Ta en titt rundt deg: Hvilke ledere prates det om nå? Om fem år sprekker sladderet som en skandale, som ensidig rammer den samme sjefen. Dersom du vil være et godt medmenneske sender du en mail til den sjefen det gjelder og skjeller ham ut, her og nå. Den som kjeftet ut Stein Lier Hansen for å prioritere jakt fremfor jobb, den kan få lov å kaste stein.
Lenke VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0GAP9o/forsvarsministeren-beklager-seksuell-relasjon-med-ung-kvinne-jeg-gikk-over-grensa