NAV er problemet i lønnsoppgjøret

Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten mars 2025.

Hvem skal betale når NAV ikke fungerer? Bedriftene eller arbeidstakerne? Det er det viktigste spørsmålet i vårens lønnsoppgjør.

 Har du vært sykmeldt lenger enn to uker? I så fall har du opplevd ett av to: Enten kommer lønna, måned etter måned, på samme måte som da du var frisk og møtte på jobb. Eller så blir det stopp i lønna etter to uker, og du må søke NAV om å få pengene direkte utbetalt fra folketrygden.

 I det første tilfelle, når lønna kommer som vanlig, er det arbeidsgiver som forskutterer sykepengene. Da søker arbeidsgiver refusjon fra NAV i etterkant. Det andre tilfelle gjelder dem som jobber i bedrifter som ikke forskutterer sykepenger. De må altså selv søke NAV og håpe at søknaden går raskt gjennom, slik at regningene blir betalt og middagen kommer på bordet. LOs krav i lønnsoppgjøret er at alle bedrifter, ikke bare noen, skal forskuttere sykepenger. NHO sier tvert nei.

 Om lag 70 prosent av norske arbeidstakere har arbeidsgiver som forskutterer sykepenger. Der arbeidstaker selv må søke NAV, får fire av fem pengene i løpet av 14 dager. Da gjenstår problemet for kun seks prosent norske ansatte. De må vente på pengene i opp til fem uker, i noen tilfelle enda lenger. Det gjelder oftest de som har flere arbeidsgivere og de som er bosatt i utlandet. Her må nemlig NAV behandle søknadene manuelt.

 Kunne du selv klart deg uten lønn i fem uker? Hvis du svarer ja, er det sannsynlig at inntekten din både er stabil og høyere enn gjennomsnittet. Dersom du svarer nei er sjansen stor for at lønna di varierer fra måned til måned og at inntekten totalt sett er lav. Det er også sannsynlig du jobber innen handel, transport, renhold eller servering. I disse bransjene er deltid vanlig, og det er også vanlig å ha flere arbeidsgivere.

 Fellesforbundet i LO har gjennomført en undersøkelse om forholdet mellom egen økonomi og arbeidsgivers forskuttering. Den viser at de som har økonomisk buffer, slik at de klarer en uke eller mer uten lønn, er de samme som de som får sykelønna forskuttert. Kun 21 prosent av disse med grei økonomi må søke NAV om sykepenger. Av de som ikke har noen buffer derimot, må hele 48 prosent søke NAV selv. De som tåler ventetiden hos NAV dårligst, er altså de som oftest blir utsatt for den.

 Tallene fra hotell- og restaurantbransjen er særlig alarmerende. Her oppgir nesten 40 prosent at de vil klare seg maksimalt en uke uten lønn, samtidig som flertallet ikke får forskuttert sykepenger.

 LO-kravet handler altså om solidaritet; At de som tjener dårligst skal få samme sikkerhet for sykelønn på konto som de som tjener gjennomsnittlig eller mer.

 Men solidariteten finnes også på den andre siden av bordet. De største medlemmene i NHO har null problem med å innfri kravet om forskuttering av sykepenger. De gjør det jo allerede i dag. Nei, NHOs motstand mot kravet kommer av at de bedriftene som ikke forskutterer kanskje ikke vil tåle det. Det er bedrifter innen transport, renhold og servering. NHOs steile holdning om at slike bedrifter ikke skal være bank på vegne av NAV er forståelig.

 I varehandelen er arbeidsgiverne gjerne organisert i Virke. Det er en konkurrent av NHO, med flere bedrifter i service og handel. Virke har møtt kravet om forskuttering av sykepenger i mange år. De har løst det ved å få inn tre måneders forskuttering i sin største tariffavtale, som er for handel- og kontor. Videre er det tariffestet at reglene må være like for alle ansatte i en bedrift. Dersom bedriften ikke forskutterer sykepenger må også toppsjefen søke NAV om penger hvis han blir langvarig syk.

 Da er det vel rettferdig, da, fordi det praktiseres likt? Tja. Som undersøkelsen fra Fellesforbundet viser: De med høy lønn er de som har noe å tære på dersom sykepengene fra NAV lar vente på seg. Høytlønte i bedrifter med mange lavtlønte tåler å vente på NAV.

 De som er lavtlønte derimot, jobber gjerne deltid og sjonglerer vakter hos flere arbeidsgivere. Det kan være stor variasjon av hva de tjener hos hvem i ulike sesonger. Det er en situasjon som gir lang saksbehandling hos NAV. De må da behandle søknaden manuelt, med opp til fem ukers saksbehandling.

 Ved tariffoppgjøret i 2022 ble forskuttering av sykelønn tatt inn i bussoverenskomsten. Busselskapene opplever nå at når pengene kommer fra NAV, er gjerne beløpet lavere enn hva de har betalt ut til sjåføren i form av lønn. Det kan være fordi NAV har beregnet med grunnlag hos flere arbeidsgivere. Teknisk sett har busselskapet da et krav om tilbakebetaling fra sjåføren. Slike krav er tungvinte å kreve inn

 Dette er det grunnleggende problemet i vårens tariffstrid om sykelønn: Noen bedrifter vil få store administrative byrder, likviditetsproblemer og økonomisk tap ved forskuttering av sykepenger. Det er nøyaktig de samme bedriftene som har arbeidstakere som ikke tåler å vente. Legg til at disse arbeidstakerne ofte har så kompliserte saker at ukene går før saken er behandlet. De bedriftene som tåler forskutteringsbyrden dårligst, er altså de som har de mest sårbare arbeidstakerne.

Knuten i vårens lønnsoppgjør er tilsynelatende umulig å løse opp. Sykelønnssystemet har blitt en skog av regler som blir særlig kompliserte når den sykmeldte har jobbet med variert arbeidsomfang og med flere arbeidsgivere. Altså det typiske mønsteret i de nevnte bransjene. Vi må gjerne skylde på dårlige NAV-systemer, men da overser vi problemets kjerne: Reglene i seg selv.

Arbeidsgiverne, ved organisasjonene NHO og Virke, har anslag for hva dette kravet vil koste. Bedriftene vil få større administrative kostnader, likviditetsutfordringer og rene tapte penger. For NHO og Virke er det provoserende at denne kostnaden kommer i tillegg til arbeidsgiveravgiften. For hver krone som går ut i lønn må jo arbeidsgiverne betale opp til 14,1 prosent til staten, nettopp for å dekke sosiale kostnader som sykelønn. De vil ikke betale for det samme to ganger.

Her er et forslag til hvordan regjeringen kan løse den gordiske knuten: Be NHO og Virke offentliggjøre tallene for hva kravet vil koste deres medlemsbedrifter. Når det er gjort kan man redusere arbeidsgiveravgiften med omtrent samme beløp. Dermed kan bedriftene innfri det rettferdige kravet om forskuttering av sykelønn. Det problemet staten selv har skapt bør staten også løse.