Ulrikke Brandstorp og Bakemesterskapet

Basert på to artikler i Nettavisen, en i oktober 2025 og en i april 2026.

TV-bransjen er brutal. Honorene er lave, oppdragene midlertidige, og sikkerhetsnettet fraværende. Mange kjente profiler må i perioder «nave» for å få råd til mat og husleie.

Midt i denne virkeligheten står Ulrikke Brandstorp.

I mai 2025 fødte hun to måneder for tidlig, midt under innspillingen av «Bakemesterskapet». Mellom veene sendte hun meldinger til produsenten om at hun kunne stille på opptak dagen etter. Det kunne hun selvsagt ikke.

NRK måtte handle raskt. På ett døgn fikk de tak i en vikar, Julie Strømsvåg. Hun ble oppringt midt på natten og tok første fly til Oslo. Produksjonen ble bare forsinket med ett døgn – en logistisk bragd.

NRK hadde allerede planlagt for situasjonen. Ulrikke var høygravid, og en Julie sto i beredskap. Samtidig fikk Ulrikke utbetalt fullt honorar, slik at hun ikke skulle lide økonomisk tap.

Likevel ønsket hun å jobbe. Hun ville inn i baketeltet dagen etter fødselen. NRK nektet henne det. Innspillingen fortsatte med Julie.

Noen måneder senere kom neste beskjed: Når sesong fire skulle lages, var det ikke plass til Ulrikke. Julie Strømsvåg fikk fortsette som programleder.

Ulrikke reagerte kraftig. I tårer på Instagram fortalte hun hvor trist det var å miste jobben. Hun mente frykten hun kjente under fødselen – for å miste jobben – ikke burde være reell i 2025. Hun antydet også at en mann neppe ville blitt behandlet på samme måte.

Hun fikk massiv støtte. Nesten alle heiet på henne. Ja, til og med Mimir Kristjansson fra Rødt holdt en flammende apell på Facebook om saken.

Senere valgte Ulrikke Brandstorp å klage NRK inn for Diskrimineringsnemnda. Spørsmålet er ikke den nye sesongen – der hadde hun ingen rettigheter – men om NRK hadde lov til å nekte henne å jobbe rett etter fødselen.

Saken ble klaget inn våren 2026 og kan ta lang tid. Nemnda bruker i snitt 629 dager på å fatte vedtak.

Jeg håper hun taper saken. For dette er ikke kvinnediskriminering. Dette er TV-bransjen. En bransje der ethvert fravær – enten det skyldes fødsel eller fengsling – kan få konsekvenser.

Eksemplene finnes. Mayoo Indiran mistet alt av oppdrag etter en fengsling som senere viste seg grunnløs. Han sto på bar bakke og måtte begynne på nytt.

Ulrikke var frilanser. Ikke fast ansatt. Hun hadde ingen rett til neste sesong. Eksterne programledere hyres inn fra sesong til sesong.

I tillegg er det en annen side, som direkte angår kvinners rettigheter i arbeidslivet. Kvinner har i tiår på 70- og 80-tallet kjempet fram retten til barselpermisjon med lønn. Nå kjemper Ulrikke for retten til å jobbe rett etter fødsel – samtidig som hun beholder den økonomiske tryggheten. Det er å ville ha i pose og sekk.

En fødsel er ikke en bagatell. Det er fysisk utmattelse, hormonkaos, smerter og søvnmangel. Å gå rett inn i krevende TV-opptak timer etterpå er uforsvarlig – både for mor, barn og produksjon.

NRK gjorde derfor det riktige da de stanset henne.

Men juridisk kan det likevel være diskriminering. Diskrimineringsloven gjelder også for oppdragstakere. Og EU-retten har gjort regelverket så komplisert at sunn fornuft ikke alltid vinner fram.

Hvis Ulrikke vinner, kan det få konsekvenser: Da åpner man for at arbeidsgivere kan presse kvinner til å jobbe rett etter fødsel. Nettopp det permisjonsordningen skulle beskytte mot.

For hvorfor skal en arbeidsgiver godta permisjon ved fødsel, hvis kvinner også kan velge å jobbe? Da vil arbeidsgiver få kvinner til å «velge» å jobbe rett etter fødsel. I dag er de skjermet fra en type press, fordi vi har permisjonsrettigheter det tok tiår å kjempe fram.

 I debatten om fedrekvoten har tilhengerne av kvoten sitt beste poeng nettopp der: De sier at hvis fedrekvoten blir gjort om, slik at foreldrene velger fordelingen av uker selv, så vil færre menn ta ut permisjon. Hvorfor? Jo, fordi arbeidsgiverne vil legge press på mennene om å droppe permisjonen. Nå vet alle sjefer at familien mister permisjonen dersom far ikke tar ut fedrekvoten, så derfor godtar normale sjefer at far er hjemme i i femten uker.

Derfor er dette mer enn en TV-sak om en kjendis som er lei seg. Det handler om hva slags arbeidsliv vi vil ha.