Advokater blir lobbyister

 Det er mye ståhei når en politiker blir PR-rådgiver. Men når politikeren blir advokat er det stille. Skjønner ikke pressen at advokatene er de råeste lobbyistene?

Da Hadia Tajik meldte overgang til advokatselskapet Haavind trykket Dagens Næringsliv en søtsuppe-artikkel om hennes juristambisjoner. Det var ikke fnugg av kritiske spørsmål. Det er den samme avisa som fotfulgte Bjarne Håkon Hanssen i sin tid da han startet First House, og som kjølhalte Sylvi Listhaug da hun gikk direkte fra First House tilbake til politikken.

Overgangen fra politikk til PR og tilbake har vært en evig føljetong i Dagens Næringsliv. Men det gjøres ikke en eneste kobling når den formelle tittelen er «advokatfullmektig», som hos Hadia Tajik.

Avisene Dagens Næringsliv og Klassekampen står trofast ved svingdøra mellom politikk og PR. De rapporterer mistroisk om overgangene, hvilket betyr at de gjør jobben sin. Ingvild Kjerkol, den tidligere helseministeren, gikk til First house tidligere i høst. Hun får trolig store private helse- og farmasiaktører som kunder. Men hvilke vet vi ikke, kundelistene er hemmelige. Hvilket behørig og heldigvis ble kommentert i norsk presse.

Men kundelistene i advokathus er nøyaktig like hemmelige som hos First House. Så hvorfor drives det logrende puddeljournalistikk overfor Hadia Tajik? «Det er ikke alle som er så heldige at de kan starte på et helt nytt karriereløp når de er 40», sa Hadia til Dagens Næringsliv.

Spørsmålet er hvor ny denne karrieren blir. På Haavinds nettsider står det at Hadia jobber med bransjene havbruk, energi, offshore og industri. Nettopp de bransjene der pengene sitter løst til PR-rådgivning. Både lovregler og subsidieordninger gir store utslag på bunnlinja. Dette er bransjer med mye penger, som kan betale advokater både med og uten politisk kompetanse.

Tajik skal bidra med «strategiske og juridiske råd» ifølge nettsidene til Haavind. Tipper hennes juridiske råd innen havbruk, energi, offshore og industri er på student-nivå. Hennes strategiske råd derimot, er nok de ypperste på feltet. Tajik vet hvordan både lover og statsbudsjett blir til.

Og Hadia er ikke alene. Jøran Kallmyr fra Frp er tidligere justisminister og statssekretær i Justisdepartmentet. Nå er han advokat i Ræder Bing. Som advokathuset skriver: «En bred juridisk og politisk erfaring har gitt ham en god innsikt i det byråkratiske systemet, offentlig saksgang og beslutningsprosesser».

Jeg hørte Hadia Tajik på HR Norges arbeidsretts-konferanase, der hun gav en framifrå politisk analyse fra scenen, helt ned på personnivå. Konferansieren, HR Norges Even Bolstad, presenterte henne som nyslått «fritenker». Men en advokat på kundejakt er ikke mye fritenker. Med et stadig blikk på hvor det er penger å tjene er man nærmest det motsatte av en fritenker.

Det er ingenting klanderverdig med å bli advokat, ei heller å drive PR-rådgivning i et advokathus. Det som er klanderverdig er at omverdenen tror de er vanlige advokater og at jus i deres tilfelle er noe annet enn politisk påvirkning. Da Monica Mæland gikk rett fra regjering til partner-status i Schjødt (da Norges største advokathus) var det ingen pressefolk som reagerte, slik de gjør når statsråder går til First House.

Monica Mæland, med sin siste advokat-jobb i 1999, hadde selvfølgelig en gjennomrusten juridisk kompetanse. Partnerskapet i Schjødt kom ikke fordi hun var en dyktig jurist, det kan hun umulig ha vært med så mange år utenfor yrket. Dermot må hun ha vært en gudbenådet lobbyist, men sin brede politikerbakgrunn. Hun forlot Schødt, jeg hadde nær sagt heldigvis, halvannet år senere for å bli leder i Bergen Næringsråd.

Med hemmelige kundelister bør ikke disse advokatene få politiske verv som medlemmer av råd eller utvalg. De er nemlig det slaget lobbyister som ikke frigir navnet på kundene. Gamle politikerkolleger må være like varsomme i omgangen med dem som de ellers er med gamle kjente i First House.

Noe skal jo disse folkene drive med etter at den politiske karrieren er over. Og en juridikum ser ut til å gi en særlig god mulighet til å holde kundelistene skjult, uten spørsmål fra en ellers ganske hissig presse når temaet er lobbyister.

Et stadig mer komplisert samfunn gir alle fordeler for dem med penger; Nok penger til å holde seg med egen advokat. Og aller best er en advokat som kan kunsten å endre både lovregler og statsbudsjett.