Sandra Borch er ikke jurist likevel
Denne saken er også publisert i Nettavisen 20.02.2024
Tidenes raskeste statsrådsavgang skjedde fredag 19. januar 2023. Torsdag 18. januar avslørte @oslostudenten på X (tidligere Twitter) at Sandra Borch hadde drevet omfattende plagiat i sin masteroppgave i rettsvitenskap i 2014. Dagen etter avslørte E24 det samme, i det som ser ut til å være to ulike undersøkelser. Klokka åtte om kvelden samme dag gikk Sandra Borch av.
Hun var øverste leder for alle oss som jobber i akademia, vi som møysommelig, hver dag oppmuntrer og tvinger studentene til å lese mye, tenke selv og å produsere gode, gjennomarbeidede tekster. Vår øverste leder var altså en slik student som vi ville utvist fra studiet.
Avgangen til Sandra Borch er i sin natur anderledes enn de andre statsrådavgangene i Støres regjering. Fordi det gale hun har gjort er rett i kjernen av hennes eget område som statsråd. Det er som om Tonje Brenna, som er øverste leder for NAV, hadde svindlet til seg dagpenger mens hun var i full jobb. Eller som om Klima- og miljøministeren, som er ansvarlig for rovdyrvernet, hadde drevet ulovlig ulvejakt. Sandra Borch har utvist forakt for det normale hardtarbeidende studenter og akademia-ansatte mener er et opplagt minstemål for faglig og personlig integritet.
Kampen mot fusk i universitets- og høyskolesektoren er en pågående evighetsmaskin av nitidig arbeid, og et stort antall saker ender i rettsvesenet. I 2022 var det 884 fuskesaker som nådde nemdene, mens tallet året før, i 2021, var hele 1165, ifølge bransjeavisa Khrono. Så vidt jeg vet er ikke tallene for 2023 klare enda, men da får vi for første gang også tall over fuskesaker som gjelder språkmodeller som ChatGPT. Språkmodellene med kunstig intelligens vil gi hele sektoren store utfordringer i arbeidet mot fusk. Er det noe som er høyaktuelt på alle universiteter og høyskoler, så er det altså forståelsen av fusk og håndteringen av fusk.
Til alt overmål har det også pågått et svare bråk om gyldigheten av flere hundre vedtak om fusk, fordi lederen av den såkalte Felles klagenemd ble oppnevnt en tredje periode, noe som var ulovlig, ifølge forskriftene. Dette ble avslørt av VG, som har omtalt en rekke fuskesaker det siste året. Bransjeavisa Khrono har også dekket saker om fusk jevnt og trutt, det er bare å lete der for de som vil fordype seg.
I det store og kompliserte bildet om fusk er ikke Sandra Borch-saken komplisert i det hele tatt. Hennes masteroppgave er ikke noe grensetilfelle, slik for eksempel saker om selvplagiat kan være gråsoner. Nei, Borchs masteroppgave er reinspikka, utvilsomt, godt gammeldags fusk, dersom det @oslostudenten (på X) og E24 skriver er riktig, og det er det all grunn til å tro. Hun har altså foretatt rent tyveri av andre studenters tekster og ved dette tyveriet fikk hun seg en mastergrad og har i alle år siden kunnet titulere seg som jurist.
Etter en serie statsråd-avganger kjenner jeg mer personlig mer på dette enn noen av de andre sakene: Følelsen av politikerforakt. Jeg er veileder for masterstudenter i min daglige jobb. Dersom en av mine studenter hadde samme type tekst-likhet som er påvist hos Sandra Borch ville de selvfølgelig ikke fått sin mastereksamen, og de ville i tillegg blitt utestengt fra studiet ett eller to år.
For mindre enn to uker siden var det nettopp Sandra Borch som besluttet at Staten anker en fuskesak til Høyesterett. Denne fuskesaken har fått enorm oppmerksomhet, fordi den virker så hinsides urettferdig overfor studenten. Hør bare: En student brukte to avsnitt av en egen tidligere oppgave hun hadde strøket på. I disse to avsnittene oppgav hun kilder på helt korrekt måte. Fordi hun plagierte seg selv, såkalt selvplagiat, mente Høgskolen i Innlandet at dette var fusk og hun ble utestengt fra studiet. Hun tapte i Tingretten, og flere hundre universitets- og høyskoleansatte underskrev et opprop til støtte for henne. Så vant hun i Borgarting Lagmannsrett. Men hvem anker? Jo, staten, ved Sandra Borch. Den samme statsråden som selv har drevet en helt annen form for uomtvistelig tyveri av andres tekster, vil altså ha straffet en student som kopierer to avsnitt av en tekst hun har produsert selv, og som hun aldri fått noen studiepoeng for tidligere.
Sandra Borch har gått av, og noe alternativ var ikke mulig. Men hun bør også miste mastergraden sin. Sandra Borch er ikke jurist, slik de står på CV-en hennes. Hun har nemlig ikke klart å produsere en masteroppgave på egen hånd, slik mastergraden forutsetter.