Tore Strømøy, presseetikk og NRKs rutiner
Denne saken ble først publisert i Nettavisen 23. november 2023
NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen ble intervjuet i alle kanaler 22. november. Hun beklaget dypt de konsekvenser serien «Ingen elsker Bamsegutt» har fått for de berørte.
Alle rutiner og prosedyrer vil bli gjennomgått for å rydde opp etter serien som nå er tatt endelig av plakaten, forsikret hun i Dagsrevyen.
NRK-lederne er like sterke i troen på rutiner og prosedyrer som de er konfliktsky i møte med råtne egg i egen journalist-stab. Denne saken burde ført til at Tore Strømøy ble endelig avviklet i NRK, ikke at toppledelsen innførte nye prosedyrer.
Å endre systemene, uten konsekvenser for personer, er veldig «NRK-ish». I 2013, etter flere uker med benektelse og unnvikelse, kom NRK med en dyp beklagelse i romkvinnesaken. Deretter la de fram en rekke strakstiltak for å hindre liknende skandaler. Samtlige handlet om rutiner og prosedyrer. Ett av tiltakene var å sende alle ansatte i nyhetsdivisjonen på kurs i presseetikk.
Dette var velment, men misforstått. Det hjelper ikke med nye prosedyrer dersom folkene ikke er gode nok. Mitt inntrykk er at NRK sjelden lar det få konsekvenser for den enkelte journalist, vaktsjef eller programredaktør, dersom det begås etiske overtramp. Nei, de får beholde posisjonen, men alle-mann-alle blir sendt på kurs. Det er mye dårlig tidsbruk for de mange dyktige som overhodet ikke trenger nye grunnkurs i presseetikk.
I min daglige jobb underviser jeg i HR og skriver lærebøker i personalledelse og arbeidsrett. La meg gi et eksempel på hvorfor person er like viktig som system:
For et par år siden ble en operatør på en oljeplattform tatt for seksuell trakassering av en ung nyansatt jente. Han hadde sendt slibrige meldinger og dickpicks på sms, han ble så sagt opp og han tapte rettssaken etterpå (les mer om saken her). Arbeidsgiveren Equinor kunne i stedet for å si ham opp gjort som NRK etter romkvinnesaken: De kunne latt sms-terroristen beholde jobben, og så sendt tusen kolleger på kurs om hvordan man skal oppføre seg overfor kvinner. Heldigvis slipper Equinor-operatører, der det store flertall aldri ville falt inn å sende dickpics på sms, å bruke tida på noe så meningsløst.
Å sørge for konsekvenser på personnivå gir positive ringvirkninger for hele bedriftskulturen: Når norske piloter kommer edru på jobb er det ikke bare fordi det finnes systemer for å avdekke promille, men også fordi pilotene vet at promille fører til sparken på dagen. De mennene i Equinor som kan tenkes å trakassere kvinner fikk nok med seg hva som hendte den ene kollegaen som faktisk gjorde det.
Det er fem ledd mellom Vibeke Fürst Haugen, som øverste sjef i NRK, og de som laget programserien «Ingen elsker Bamsegutt». Dette ble opplyst av Dagsrevyens Ingerid Stenvold da hun intervjuet Fürst Haugen. Jeg anbefaler alle som ønsker å få troen tilbake på NRKs journalister å se Stenvolds treffsikre og kritiske spørsmål til egen toppsjef 22. november.
Fürst Haugens beklagelse gikk helt konkret ut på at hun ikke hadde bedt om mer informasjon og gått dypere inn i saken, da hun ble opplyst om dommen mot Jan-Egil Granfoss. Hennes beklagelse står i sterk kontrast til vrøvlet fra Tore Strømøy da han svarte på Aftenpostens Christina Plettens første presise kritikk mot Bamsegutt-serien. I stedet for å svare ut Plettens konkrete innvendinger laget Strømøy en svadafylt hyllnings-tekst om seg selv, som helten som alltid forsvarer de svake.
I Bamsegutt-saken har NRK-skipet gått på et isfjell. Ismassene under vannlinjen er 11 sesonger med der Tore Strømøy spiller seg selv i rollen som frelser. På Facebook-siden UTAD (Utenlandsadopterte i Norge) skriver styreleder Angelica Bråten at hun har mottatt rystende fortellinger om Tore Strømøy fra utenlandsadopterte, og hun ber flere henvende seg under full konfidensialitet. Målet er å sende en felles henvendelse til NRK.
Medieviteren Alex Iversen skrev allerede i 2006 at Strømøy drev emosjonell terror og ødela uskyldige mennesker. Saken sto i Bergens Tidende og forklarte oppsiktsvekkende fakta rundt et program om en lengtende biologisk mor som endelig fikk se sin sønn i Norge, den da 16-årige Alexander. Den samme Alexander står nå fram i TV2 som 34-åring og kritiserer Strømøys handlinger den gangen. Utenlandsadopterte Kine Samanthie Priyangika Kraggerud skrev i 2019 et innsiktsfullt innlegg og kritisk innlegg i Aftenposten om Tore på Sporet.
Det har altså vært mange anledninger for NRK-lederne til å grave i Tore Strømøys programskapende virksomhet. Når de ikke har gjort det skyldes det neppe for dårlige prosedyrer, men for dårlig gangsyn hos helt konkrete programansvarlige sjefer.
Tilbake til Tore Strømøy, en høyt profilert programskaper som har bygget egen merkevare gjennom NRKs enorme gjennomslagskraft, helt siden «Tore på Sporet» hadde sin første sesong i 1996. «Jeg registrerte bare at dommen ikke ble tatt med i serien», skriver han på sin Facebook-side. «Det er et helt feil inntrykk som skapes i media nå, at jeg har noe som helst ansvar eller innflytelse på dette valget.» Utsagnet sier det meste om hans mangel på faglig ærekjærhet. Han burde jo sagt som Fürst Haugen, at han burde fulgt opp, undersøkt og ettergått bedre hvilken konsekvens denne dommen fikk for de redaksjonelle valgene i endelig klipp og redigering av programmet.