Finn Skårderuds autorisasjon som lege og psykiater

Denne saken ble først publisert i Nettavisen i desember 2023.

Fredag 1. desember 2023 ble det kjent at psykiater Finn Skårderud mister autorisasjonen som lege. Vedtaket kan være begynnelsen på slutten for en epoke: Troen på samtaleterapi innenfor den lange psykodynamiske tradisjonen som startet med teoriene til Sigmund Freud.

Vedtaket er ikke lagt ut på Helsetilsynets nettsider. Det sendes til journalister som ber om innsyn, men deler av teksten er sladdet av personvernhensyn.

Jeg tror det er store sjanser for at vedtaket ikke vil bli stående ved anke og domstolsbehandling. Hva som er «riktig behandling» av Skårderuds pasientgruppe, unge kvinner med spiseforstyrrelser, er nemlig et utydelig medisinsk landskap. Praksis for journalføring innen psykodynamisk tra

Advokaten til Finn Skårderud melder at vedtaket fra Helsetilsynet vil bli innklaget til Helsepersonellnemnda. Deretter, hvis nemda står på at vedtaket er riktig, kan saken havne i tingretten. Og det bør det faktisk gjøre, fordi det da vil ende med en dom alle kan lese og sette seg inn i.

Skårderud er en superkjendis i kultureliten. Kvinnelige forfattere, redaktører og artister har blitt behandlet av ham i årevis, faktisk påfallende mange år, uten særlig bedring. I stedet har de i stor grad blitt bundet til ham som person. En slik avhengighet er vanlig i psykodynamisk praksis, og meningen er at dette skal være ett av flere stadier i et behandlingsforløp.

Skårderud kan anklages for å like litt for godt at pasientene tilber ham og at han dermed ikke får dem ut av avhengigheten til behandler. I så fall er han ikke den første psykoterapeuten som bør anklages for akkurat det. Psykodynamisk samtaleterapi hviler i ekstrem grad på behandlerens sunne skjønn og personlighet. Behandlingsformen er lite etterprøvbar og det er lite empirisk grunnlag for å hevde at den faktisk virker. Likevel har Freuds perspektiver formet flere generasjoners oppfatning om psykisk helse og uhelse, der barndomsopplevelser får urimelig stor plass som årsaksforklaring.

Psykodynamikken er spekulativ, men ikke uinteressant, og forståelsesrammene ligger nærmere litteraturen enn medisinen. Når en slik terapiform treffer alvorlig syke unge jenter med anoreksi, kan behandlingen bli fullstendig feilslått. Kritikerne mener at Skårderuds metode har vært litterær romantisering av sykdommen, framfor å gjøre jentene friske. Samtidig understreker e kildene jeg har snakket med at pasientgruppa er blant de vanskeligste å behandle, og at manipulasjon og løgn ofte er en del av sykdomsbildet. Behandlere av anorektiske kvinner utsetter seg selv altså for risiko.

Under overflaten av Skårderuds høye standing i kulturlivet har mange leger og psykiatere ment at metodene hans er avleggs og til dels farlige. Den pasientgruppa han er spesialisert i, altså anorektikere, står i konstant fare for å dø eller bli livsvarig uføre. Skårderud har ment at langvarig samtaleterapi er bedre enn tvang. Kritikerne mener at han lot pasientene gå rundt som skjeletter i stedet for å få dem på sykehus, og at han holdt sin hånd over unge jenter så de slapp unna helt nødvendig tvangsinnleggelse.

Hilde Sandvik anklaget i 2015 Skårderud for å bruke anorektiske kvinner kun som råstoff til poesi. Han har skapt seg en karriere på sultekunstnere, skrev hun, med referanse til boka hans som nettopp het «Sultekunstnere». Mange ble rasende på Hilde Sandvik fordi hun turte å angripe helten Skårderud. «Den massive kollegiale og vennebaserte støtten til Finn Skårderud har overdøvet diskusjonen om behandling og behandlingsresultater» oppsummerte psykiater Jon Geir Høyersten i Bergens Tidende.

En annen som forsøkte å dra opp en debatt var Åsne Skeie i Aftenposten i 2020. Hun kritiserte det ensidige fokuset på samtalen i behandlingen av alvorlig anoreksi, og «ikke minst den poetiske og tidvis forlokkende måten Skårderud skildrer sykdommen på.» Hun etterlyste større fokus på hvor viktig det er med rask og varig vektøkning for unge med anoreksi.

Dermed satte Åsne Skeie fingeren på det store problemet med Finn Skårderud som fenomen: Fordi han er så beundret i kultureliten, en gjeng som ikke kjenner den medisinske diskusjonen rundt anoreksi, så får han for stor pondus også som behandler. Men han tilbyr trolig feil behandling, psykodynamisk samtaleterapi, til pasienter som trenger akutt medisinsk hjelp før de kan ha nytte av samtaler.

Presseoppslagene, der anklager fra tidligere elskerinner sauses sammen med «varsler» fra tidligere pasienter handler om den pirrende kombinasjonen eldre mann – ung kvinne. Jeg tror faktisk ikke på at Finn Skårderud har klådd for mye på unge damer (men jeg kan selvfølgelig ta feil). Han har hatt en pasientgruppe som er hysteriske i ordets rette forstand, hysteri som en del av sykdom, der falske anklager lett kan bli en del av bildet.

Det er en skam at han syn på sykdom og behandling ikke har blitt mer motsagt og mer debattert. Derfor føles det så veldig feil når han blir tatt på dels syltynne formalbrudd og det ulne begrepet «intimitetskrenkende atferd».

Det som utløste Helsetilsynets gransking, som nå har endt med tap av autorisasjon, var forfatteren Hilde Rød Larsens intervjuer der hun fortalte om det seksuelle forholdet de to hadde hatt. Heldigvis har Helsetilsynet ment at hennes historie ikke har noe med saken å gjøre, fordi hun aldri var hans pasient.

En av sakene Helsetilsynet bygger på gjelder en hendelse i 2004. Skårderud ble den gang innklaget og Fylkeslegen kom med en blank frikjennelse. Nå mener Helsetilsynet at samme sak innebar "intimitetskrenkende atferd", hva nå det skal bety, og da for over 20 år siden.

Skårderud har også vært litt for raus med reseptblokka, etter Helsetilsynets mening. Men hva er egentlig nøyaktig riktig medisinering av en pasient som trenger sovepiller, lykkepiller eller antipsykotika? Det finnes det heller ikke noe fasitsvar på.

Den alvorligste anklagen mot Skårderud er at han har gått for langt i å avvise tvangsinnleggelse og tvangsernæring. Dersom det kan dokumenteres når saken skal prøves på ny, kan vedtaket faktisk være riktig.

Diskusjonen om Finn Skårderuds metoder burde foregått i mediene, i et mye større omfang enn de små tilløpene til debatt som ble kvalt av Skårderud-lojale avisredaktører. I stedet er Finn Skårderud nå felt av et vedtak som (foreløpig) er unntatt offentlighet og som kanskje er helt feil.