AFP-en kan forsvinne
Denne saken ble først publisert i Nettavisen i november 2023.
AFP er en solid ekstrapensjon som fungerer som en lotterigevinst. Det er nokså tilfeldig hvem som får den. Ordningen må endres, både fordi den slår ut så tilfeldig og fordi den er underfinansiert. Men etter Fellesforbundets landsmøte i oktober er det helt uvisst hva som vil skje. Er du over femti år og ansatt i privat sektor bør du lese videre for å forstå AFP-floka!
Til vinteren fyller jeg 62 år. Fra da av får jeg et månedlig «lønnstillegg» på drøyt 7000 kroner (før skatt). Det er fordi jeg tar ut AFP-tillegget mitt. Jeg velger å ta ut dette selv om jeg fortsetter å jobbe og får vanlig lønn fra arbeidsgiver. Høres det rart ut? Regelen om å kunne ta ut AFP-en (enten full pensjon eller bare tillegget, som jeg vil gjøre) kom som følge av pensjonsreformen.
Noen får hele AFP-pensjonen, andre får ingenting. Det finnes ikke noe «litt AFP». Hvis du har jobbet 35 år i en AFP-bedrift for så å velge en arbeidsgiver uten AFP de siste ti årene mister du AFP-en helt. Det er aller mest urettferdig for de som mister jobben ufrivillig, for eksempel i en nedbemanning.
Ingen synes denne tilfeldigheten med «full pott eller ingenting» er bra. I tillegg til urettferdigheten er AFP-en også underfinansiert, noe som selvfølgelig truer hele ordningen på sikt.
La meg forklare, og forklaringen gjelder kun deg som jobber i privat sektor. Pensjonen din består av to deler: Folketrygd (som du har tjent opp ved å betale skatt i mange år), og tjenestepensjon (det arbeidsgiverne dine har betalt inn). Disse ordningene er rettferdige, i den forstand at alt som blir spart inn for deg vil komme deg til gode, også om du bytter jobber underveis og bare har noen få års opptjening hvert sted.
Så får altså om lag halvparten av oss privatansatte AFP i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon, men der gjelder regelen «alt eller ingenting». Arbeidsgiver kan ha betalt inn for deg i 30 år, og så kan du likevel miste AFP-en i siste sving før 62-årsdagen!
Dersom du har vært ansatt i en bedrift med AFP i minst sju av de siste ni årene før din 62-årsdag, får du (som hovedregel) AFP. Selve datoen er absolutt, det er hvor lang AFP-ansiennitet du hadde nøyaktig på 62-års-bursdagen som er avgjørende. Alle tariffavtaler med vanlige fagforeninger gir AFP, også for de ansatte som ikke er medlem av fagforeningen. Les mer om reglene her.
Jeg får 86 000 kroner årlig som AFP-pensjon dersom jeg tar ut AFP-tillegget som 62-åring, så synker det til 66 000 når jeg blir 67 og varer da livet ut. Flere av mine nærmeste kolleger får ingenting, fordi de ble ansatt på høyskolen mindre enn sju år før sin 62-årsdag.
Du kan finne ut hva som gjelder deg ved å gå inn på norskpensjon.no, logge deg inn med bank-id og fylle ut. Det er enkelt og gir god oversikt over ulike alternativer. De fleste privatansatte har mange valgmuligheter fra fylte 62. Vi kan fortsette å jobbe uten å ta ut noe pensjon, og dermed også vente med å ta ut AFP-tillegget. De fleste gjør det slik, de venter med å ta ut noe som helst til de faktisk slutter, og dermed blir pensjonen høyere. Men noen velger å fortsette å jobbe og samtidig ta ut noe pensjon, f.eks å ta ut AFP-tillegget som jeg vil gjøre. Eller man kan si farvel til arbeidslivet og ta ut både full folketrygd og AFP (men da blir samlet pensjon ganske lav), allerede fra fylte 62.
AFP-ordningen ble innført for å gi «sliterne» en verdig avgang. Det var LO som krevet et alternativ til uføretrygd for de som måtte gå av før (datidens) pensjonsalder på 67 år. AFP-en begynte å gjelde i 1989, da med aldersgrense 66 år. Siden har alderen for AFP-uttak krøpet skrittvis nedover til 62, og ordningen har blitt utvidet til å gjelde flere, blant annet alle i offentlig sektor (som har andre uttaksregler enn i privat).
Så kom pensjonsreformen og laget krøll i systemet. AFP-en måtte endres for å tilpasses reformen. Regjeringen Stoltenberg dekket hele kalaset i 2008, som innebar at AFP-en ble en ekstra pengesekk for alle med AFP, også selv om de fortsatte å jobbe i stedet for å forlate arbeidslivet ved fylte 62 år.
Alle bedrifter med tariffavtale må betale inn på AFP-ordningen med 2,6 prosent av lønnsutgiftene. Men i noen bransjer finnes det jo ikke gamle arbeidstakere som har nytte av innbetalingen! Man må jo ha vært i bedriften siden fylte 55 for å få AFP (sju av de siste ni år før fylte 62). Hvor mange over 55 ser du bak kassadisken på Cubus? Hvor mange Foodora-syklister er over 55? Innbetalingen til AFP gir lite igjen i handel og service i forhold til i industrien, der folk gjerne blir et helt yrkesliv.
Det er åpenbart at systemet må endres. Alle er enige om det. Men hvordan? Fellesforbundet, det mektigste forbundet i privat sektor i LO hadde landsmøte fra 20. til 25. oktober i år. https://www.lo.no/kalender/landsmote-fellesforbundet/ Der diskuterte de så fillene føyk om hvordan ordningen bør være i fremtiden. Flere avdelinger (altså lokale fagforeninger) foreslo at kun medlemmer bør få ordningen, og mange foreslo at regelen om å ta ut lønn og AFP samtidig skulle falle bort. Begge deler ble som ventet avvist av forbundsledelsen og landsmøtet. Det som også ble avvist, og da mer uventet, var et forslag LO og NHO sammen hadde forhandlet fram om ny AFP.
Nå er fremtiden for AFP helt uviss. Planen fra LO-toppene var et sentralt oppgjør våren 2024 der de kunne bruke spydspissen Fellesforbundet for å få mer rettferdig AFP. Men nå har spydspissene, altså de karene i industrien som er LOs beste streikevåpen, sagt nei til hele greia. De gidder ikke ta en konflikt for å få en løsning som er dårligere enn den de har, bare for å hjelpe sine kolleger i handel og service (bransjer flere yngre folk, som ville tjent på en ny modell). Det er fullt forståelig. AFP-en ble kjempet fram av industrien, av folk som har tatt alle kamper for både lønn (frontfaget) og velferdsgoder de siste hundre år. Å be dem streike for lavere pensjon til seg selv, for å hjelpe bransjer med mange unge, er å be om for mye.
Men selv om det er forståelig at Fellesforbundet sa nei så er det synd. AFP-en bør jo bli en ordning der alle ansatte i en AFP-bedrift får noe igjen for det som blir innbetalt, slik at hvert år teller. Det kommer nok til å skje, men når, og hvordan ordningen blir rent teknisk, aner ingen akkurat nå.
Derfor velger jeg å ta ut AFP-tillegget når jeg fyller 62. Dersom jeg venter med uttaket av AFP kan jeg ha mistet det, fordi hele ordningen er blitt endret. AFP-ens fremtid er helt i det blå.