Tre rettssaker om innleie: Norge versus EØS
Er regjeringens nye innleieregler lovlige? Eller bryter de med reglene i EØS-avtalen, som jo Norge er bundet til å følge?
Det vil trolig først avgjøres etter neste stortingsvalg. Det betyr altså at en regjering kan iverksette ulovligheter, for så å la det skure i årevis inntil EFTA-domstolen har sagt sitt. I mellomtiden vil en ny regjering (Ernas) trolig endre reglene tilbake til start.
Advokatene Thorkil Aschehoug, Odd Stemsrud, og Håvard Olai Holsen gikk ut allerede i mars i fjor og hevdet at de nye innleiereglene var i strid med EØS-avtalen. Men det tar flere år å få svar på om de hadde rett.
Regjeringen kvalte i realiteten en hel bransje ved å iverksette regler som gjorde det ulovlig å leie ut folk til midlertidige oppdrag, samt at innleie i (nesten) alle former ble forbudt i byggebransjen i Oslo, Vestfold og tidligere Viken.
Dette ble starten på et rettsdrama som nå involverer alle våre nasjonale rettsinstanser, EFTA-domstolen og EFTA-landenes overvåkningsorgan (ESA), samt alle de 30 EU/EØS-statene og EU-kommisjonen.
Hele 32 og deretter 16 bemanningsselskaper saksøkte staten for å få en «midlertidig forføyning», som det heter i jussen. En midlertidig forføyning betyr at noe stanses midlertidig, i påvente av ytterligere saksbehandling. Dersom de aktuelle bemanningsselskapene hadde fått gjennomslag for dette ville det fortsatt ha vært lovlig å lei inn fra dem, i påvente av en endelig beslutning om hvorvidt regjeringens innstramming var lovlig eller ei.
Men bemanningsselskapene tapte både i tingretten og lagmannsretten, og dermed anket de saken videre til Høyesterett. Det som lå an til å bli siste akt ble ikke det likevel, ettersom Høyesterett nå i påsken 2024 opphevet lagmannsrettens dom og sendte saken tilbake til ny runde i Borgarting lagmannsrett.
Parallelt pågår det en klageprosess mot Norge i ESA. Så langt har ESA ment at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen, men endelig vedtak gjenstår. Denne prosessen kan deretter ende med at ESA tar ut søksmål mot Norge som så må behandles i EFTA-domstolen. Taper Norge her må innleiereglene endres, enten regjeringen vil eller ei, - for ellers foreligger folkerettsbrudd.
I tillegg har ti andre bemanningsselskaper igangsatt et eget erstatningssøksmål mot staten for de tap som de er påført som følge av de nye innleiereglene. I denne erstatningssaken har Oslo tingrett bedt om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen - for å få en «ekspertvurdering» av om de nye innleiereglene står seg mot EØS-avtalen. EFTA-domstolen har gitt alle EU/EØS-statene (totalt 30), samt EU-Kommisjonen og ESA, en frist til 19. april 2024 for å fremme sine synspunkter.
Så de drakoniske innleiereglene av 1. april 2023 er et sakskompleks som for tiden gir mange advokater arbeid. For bemanningsselskapene selv har reglene vært en ulykke, og mange av dem har måttet legge ned eller gått konkurs. At det tar såpass lang tid å få konstatert om Norge har brutt sine EØS-forpliktelser, er derfor i seg selv svært uheldig.
Det er ingen tvil om at de nye innleiereglene først og fremst var motivert av politisk ideologi. Regjeringen har rett og slett villet bemanningsbransjen til livs, det stod svart på hvitt i Hurdalsplattformen. Og da hjalp det ikke at Arbeidstilsynet, gjennom et av sine største tilsynsprosjekter og så sent som i februar 2023, leverte nærmest en solskinnsrapport om bemanningsselskapenes virksomhet. Det hjalp heller ikke at det statlige Regelrådet forsøkte å trekke i nødbremsen så tydelig som et slik organ kan tillate å formulere seg. Bemanningsbransjen skulle tas ned, koste hva det koste ville.
Jeg er derfor enig med Haavind-advokatene Sten Foyn og Andrea Helle som på Rett24.no i mars i år, påpekte at dersom brudd på EØS-avtalen ikke fører til sanksjoner før etter neste valg, vil regjeringen få et insentiv til å prioritere ideologi i stedet for lovlighet.
Men skulle det til sist vise seg at en hel bransje ble kvalt som følge av ulovlig innførte regler og politisk ideologi på speed, - ja, så er det intet mindre en rettsskandale, med klare paralleller til NAV-saken. Som vi alle har lært å kjenne som den største rettsskandalen på 2000-tallet.