Tesla-streiken fortsetter: Kamp om opinionen
Tesla-streiken blant svenske Tesla-mekanikere går inn i sin femte uke. Fagorganisasjonen IF Metall kommer aldri, aldri til å gi seg, skrev jeg da streiken brøt ut. De streikende får nå streikebidrag tilsvarende full lønn, og IF Metall har penger til å la streiken vare i fem hundre år! (Det kommer ikke bare av at IF Metall har et stort streikefond, men også at streiken gjelder ganske få arbeidere).
Kampen om opinionen handler ikke om streiken, som har bred støtte, men om sympatiaksjonene. Havnearbeiderne blokkerer importen av Tesla-biler til alle svenske havner. Elektrikerne stopper arbeidet med installasjon og reparasjon av Teslas ladestolper verksteder Videre har malernes fagforening stoppet all billakkering av Tesla-biler i Sverige. På Teslas egne verksteder, der den opprinnelige streiken pågår, mottar de hverken post eller reservedeler og det utføres hverken renhold eller bygningsmessig vedlikehold. Alt dette på grunn av sympatiaksjoner fra hele svensk fagbevegelse.
Nå kaster organisasjonen Svensk Näringsliv, Sveriges svar på NHO, seg inn i Tesla-konflikten. Den mektige organisasjonens leder Jan-Olof Jacke angriper ikke selve streiken hos Tesla-mekanikerne, men omfanget av sympatiaksjonene. De går ut over både vanlige Tesla-kunder og bedrifter som selv har tariffavtale og ryddige arbeidsforhold, påpeker han. «Sympatiaksjonene vi ser nå begynner å bli klart større enn målene de ønsker å oppnå» sier Jacke til avisa Dagens Industri, «Når vi blir ferdige med dette, må vi se på reglene om sympatiaksjoner».
Benjamin Dousa, leder i tenketanken Timbro, har også gått hardt ut mot streiken. Jeg har oversatt og forkortet teksten i Svenska Dagbladet (bak betalingsmur) til norsk:
«Fagforeningenes makt er skadelig for Sverige», skriver Dousa. «De er villige til å drive Tesla ut av landet for å befeste sin egen makt. (...) At fagforeningene kan dra saken så langt skader både næringslivet og enkeltpersoner i Sverige. Selv om de fleste bedrifter i Sverige velger å inngå tariffavtale, er det også mange som velger å ikke gjøre det. Seks av ti små og mellomstore bedrifter har ikke inngått tariffavtale. Hvorfor? Bedriftene oppgir selv at den viktigste årsaken er at tariffavtaler begrenser fleksibiliteten. For nye og raskt voksende teknologibedrifter med stort potensial men begrensede midler, kan det for eksempel handle om å kunne veksle lønn og andre fordeler mot opsjons- og aksjeprogrammer. For større bedrifter som må ta tusenvis av beslutninger hver måned, kan det dreie seg om tidsfaktoren: Kostnaden ved å måtte involvere fagforeningen i beslutninger om leverandører, teknologi, strategi og ansettelser. (...) Måneder med drøftinger kan bety reduserte mulighet til å konkurrere med utenlandske foretak. Mangel på tariffavtaler betyr ikke at arbeidsvilkårene er dårligere eller at bedriften er useriøs. (...). Tesla oppgir at selskapet tilbyr arbeidsvilkår som er like gode eller bedre enn i tariffavtalene», fortsetter Dousa. «At det faktisk stemmer, underbygges av det faktum at de hundrevis av bilmekanikere som utfører service for Teslas kunder, har valgt å bli hos Tesla, i stedet for å bytte arbeidsgiver. (...) Sverige har mangel på bilmekanikere. Hvis Teslas ansatte er misfornøyde med vilkårene sine, finnes det mange alternativer. At de ikke gjør det, vitner om at vilkårene ikke skiller seg vesentlig fra andre arbeidsgivere.
Konflikten handler altså ikke om å sikre trygge arbeidsvilkår, men om å befeste fagforeningenes makt», hevder Dousa, «Makten over prosesser, pensjonskapital og finansiering».
Så angriper Dousa lovverket: «En grunn til å inngå tariffavtale er fredsplikten (...). Men muligheten til sympatistreik er en måte å omgå fredsplikten på, og fagforeningen utnytter dette i høy grad. For eksempel tvinger fagforeningen andre verksteder til å nekte å utføre reparasjoner og lakkjobber på alle Teslabiler. Dette rammer ikke Tesla direkte, men primært privatpersoner som ikke er involvert i konflikten (...).At fagforeningene har mulighet til å gå så langt at de risikerer å drive bedrifter ut av Sverige, er skadelig for det svenske arbeidsmarkedet. Vi risikerer å bli et mindre attraktivt land å investere i, med færre jobber og lavere vekst. En proporsjonalitets-prinsipp er derfor en nødvendig reform for å oppnå en bedre balanse mellom arbeidsmarkedets parter» avslutter Benjamin Dousa.
Benjamin Dousa leder altså Timbro, en tenketank som politisk står omtrent der Civita gjør i Norge. Les min første sak om Tesla-streiken her.