Sex, julebord og #MeToo
Denne saken er også publisert i Nettavisen
Det er ikke mer enn 16 år siden kvinner ble anbefalt "dyp utringning og høy splitt" på julebordet.
- Sex med sjefen på julebordet kan absolutt fremme karrieren din, sa ledereksperten Paul Moxnes til VG i 2007. Og Moxnes var ingen hvem som helst, men en av de mest innflytelsesrike innen fagområdet ledelse i Norge, ansatt som professor på BI.
Denne nestoren i utdanning av ledere sa at «det er flust av eksempler på at et lite nummer på bakrommet gir et karrierehopp i retur.». Rådet var spesifikt rettet mot unge kvinner som altså kunne bruke sex med sjefen som en vei til forfremmelse.
Sånn var verden før, lenge før #MeToo smalt til i Norge i oktober 2017. Da kom erkjennelsen av at jobb-sex kan handle om ujevn maktbalanse. #MeToo førte til det sosiologene kaller et normskred. Altså et skred av normer som flytter seg fra ett sted i landskapet («sex med sjefen er en vei til forfremmelse») til et annet sted («sex med sjefen er maktmisbruk»). Hele sakskomplekset er godt oppsummert i Store Norske Leksikon.
I løpet av få år er verden snudd på hodet. Jeg får meldinger fra unge jenter som spør om de kan «be om økonomisk erstatning» fordi en sjef har lagt hånden på låret deres, utenpå jeansen, tre sekunder under et bar-besøk. Altså sånt fulle folk gjør når de blir ekstra ivrige i en diskusjon. Vi har gått fra den ene grøfta til den andre, fra å være totalt blind for at sex med sjefen kan handle om ulik maktbalanse til at sjefen knapt kan tillate seg en klem uten å risikere mistenkeliggjøring.
#Metoo fikk mest oppmerksomhet og gjennomslag i media og kulturlivet. Under hashtagen #stilleFørOpptak gikk 487 kvinnelige skuespillere sammen om et opprop mot seksuell trakassering og ukultur i bransjen. Og i den bransjen trengtes det nok: Skuespillerinnen Sossen Krogh beskrev karrieren på 60-tallet slik: «Noen minutters krøllete støt og homp - og noen falske og noen ekte stønn. Og en ny rolle i sikte.»
Spørsmålet er da hvem som utnytter hvem. Hele #MeToo-debatten handlet ensidig om menn med makt som så kvinner som sex-objekter, mens Paul Moxnes ti år tidligere hadde oppmuntret kvinner til å ta i bruk det han anså som kvinners makt, nettopp som sex-objekter.
Jeg underviser i personalledelse på Høyskolen Kristiania. Og mitt råd er klart å utvetydig: Unngå sex på julebordet. Unngå blandingen sex og jobb generelt, med mindre du seriøst ønsker å inngå et langvarig forhold med en kollega eller sjef. Komboen fyll, sex og jobb er høyrisiko for karrieren.
Sex på julebordet skaper nemlig bare rot i etterkant. Og da snakker vi også om lavterskel-sex, som kysset til daværende kommunalminister Sigmund Gjeldsvik på en sommerfest. Til tross for at kvinnen opplevde råkliningen som «uproblematisk» (en omskrivning for at gjensidig tiltrekning, vil jeg anta) skapte kysset en masse styr både i departementet i lang tid etterpå.
Hun uttalte også at hun ble «godt ivaretatt» av departementet etterpå. Det uttrykket har jeg fundert mye på. Hva innebar det? Må en kvinne virkelig bli «ivaretatt» etter et skarve kyss som der og da ble opplevd som «uproblematisk»?
Hva skjedde med evnen til bare å ta en prat om saken? Dersom Gjeldsvik ba om en prat etter festen og beklaget sin lite profesjonelle opptreden burde jo saken være ute av verden. Med mindre de da bestemte seg for å innlede et forhold, hvilket alltid og uten unntak bør infomeres om til andre i organisasjonen. Hemmelige forhold er nemlig gift for arbeidsmiljøet.
Så mitt siste råd er dette: Dersom du er i en maktposisjon, som leder, og har kommet i skade for å råkline med en ansatt lenger ned i systemet: Ta en prat med vedkommende i edru tilstand noen dager i etterkant. Legg deg flat og beklag på en sånn måte at vedkommende forstår at dette har ingen karrieremessige konsekvenser, hverken på positiv eller negativ måte. I hvert fall ikke for hen som er under deg i jobb-hierarkiet.
For jobb er jobb. Det er alltid sjefen som har mest ansvar for å unngå sex på julebordet.
I boka Bedre ledelse med øyeblikkelig lesetilgang på nett kan du Lese mer om firmafester, fra et leder- og tillitsvalgtperspektiv. Kjøp boka her eller titt på innholdet her.