Hva skjer når meklingsmøter blir digitale?
Gjesteblogg av Gro Øien (advokat i NHO) og
Gunhild Laland Mohn (seniorrådgiver i NITO)
innledning
Bruken av digitale løsninger innen konflikthåndtering har økt betydelig de siste årene. Nettbasert mekling er for eksempel i ferd med å etablere seg som et reelt alternativ til fysisk mekling. Dette har endret rammene for konfliktløsning og tvisteløsning på grunnleggende måter, siden mekling tradisjonelt har foregått ved fysisk tilstedeværelse. Utviklingen reiser sentrale spørsmål om hvordan meklingens kjerneelementer – særlig det å skape kontakt, bygge tillit og håndtering av følelser – påvirkes når samhandlingen flyttes fra et fysisk til et digitalt rom.
Noen omfavner denne utviklingen, mens andre mener at meklingen mister sin «sjel» og at mekling på nett alltid vil være det nest beste.
Følelser er viktige i konflikter fordi de påvirker partenes opplevelse av konflikten de er i, og spiller en avgjørende rolle for om konflikten eskalerer eller deeskalerer. Noen følelser kan bidra til at konflikter utvikler seg i en konstruktiv retning, hvor partene sammen finner gode løsninger, mens andre følelser kan redusere partenes evne til rasjonell tenkning slik at konflikten havner i et destruktivt konfliktløp (Euwema, 2024:103).
Både for meklere og parter kan følelser være gode "hjelpere". Følelsesuttrykk gir nyttige signaler om hva som kan være viktig for partene. Potensielt kan følelser ødelegge en mekling, men følelsene kan også snu destruktive konflikter til konstruktive. Følelsene kan bidra til kreative løsninger og reparere bitre forhold. Selv negative følelser kan være bra og bidra til å få problematiske temaer på bordet, slik at partene finner frem til realistiske, langvarige løsninger. Det kan også gi effekter som dyp personlig vekst (Lindner 2006:275). Effekten av å gi avkall på følelser, for eksempel de bitre følelsene man kan ha når man er krenket, kan gjøre tilgivelse mulig (Vindeløv, 2020:193). Følelser kan altså stå i veien ikke bare for å tenke klarere, men for å kunne gi slipp på egne traumer eller opplevelser. Hvordan mekler løser balansegangen mellom negative og positive følelser, kan vippe konflikten i konstruktive eller destruktive retning, som fører til at saken enten eskalerer eller de-eskalerer.
Noen ganger er konflikten så eskalert at alt motparten sier, blir tolket i et negativt lys. Dette fører til at negative følelser øker, og at konflikten eskalerer. Dersom partene er overveldet av følelser, hemmes evnen til å tenke rasjonelt. Dette kan sette kjepper i hjulene for meklingsprosessen, noen ganger slik at den stopper helt opp. En av de viktigste egenskapene en som ønsker å løse konflikt kan tilegne seg, er å avspenne negative følelser (Lindner 2006:273).
Tidligere forskning på mekling har i stor grad tatt utgangspunkt i fysisk mekling, hvor mekler kan fange opp nonverbal kommunikasjon, følelser og samhandling. Overgangen til digitale formater aktualiserer spørsmål som hva som skjer med kommunikasjonen når blikkontakt, kroppsspråk og felles fysisk rom enten reduseres eller er fraværende. Til tross for økende bruk av nettbasert mekling, er kunnskapsgrunnlaget om hvordan følelser kommer til uttrykk, forstås og håndteres på nett fortsatt begrenset.
Formålet med denne artikkelen er å bidra til større forståelse av hva som skjer med følelsene i mekling på nett, og hva det digitale formatet gjør med meklers evne til å oppfatte følelsesuttrykk. Artikkelen bygger på vårt masterprosjekt ved Universitetet i København om følelser i mekling og nettbasert mekling, som kombinerer teori, funn fra observasjon av mekling på nett og fokusgruppesamtaler med meklere. Ved å koble teoretiske perspektiver om følelser med empirisk innsikt fra praksis, søker vi å belyse både muligheter og begrensninger ved mekling på nett.
Mekling er én konflikthåndteringsmetode blant flere, og funnene har relevans også for andre former for konflikthåndtering på digitale flater, slik som for eksempel forhandlingsmøter og andre samtaler og dialogprosesser som skjer på nett. Vi vil først redegjøre for noen sentrale begreper, deretter går vi gjennom fordeler og ulemper det er nyttig å være klar over når den vanskelige samtalen, møtet eller meklingen skjer digitalt i stedet for fysisk.
2. Mekling, konflikt og følelser – et kort teoretisk bakteppe
Mekling er en frivillig og fortrolig konfliktløsningsmetode der partene, med bistand fra en upartisk tredjepart, selv arbeider seg frem til en løsning. Meklers rolle er å rammesette og lede prosessen, ikke å treffe avgjørelser på partenes vegne (Vindeløv, 2020:40).
All mekling tar utgangspunkt i en konflikt. Konflikter kan forstås som uoverensstemmelser mellom to eller flere parter som skaper spenning, enten i den enkelte eller mellom partene (Vindeløv, 2020:69). Konflikt innebærer dermed ikke bare substansielle uenigheter, men også relasjonelle og emosjonelle dimensjoner.
Den vanligste situasjonen for mekling i Norge er kanskjei domstolene. Retten beslutter at det skal foretas rettsmekling hvis saken egner seg for det. Det betyr at partene i utgangspunktet skal mekle for å løse en konflikt i domstolene. Dersom partene ikke kommer frem til en løsning, så avholdes det en rettssak hvor dommeren avgjør saken. Rettsmekling er både tids- og kostnadsbesparende for partene og rettssystemet i forhold til en rettssak.
Det foregår også mekling på familievernkontorer ved samlivsbrudd og foreldretvister. I Norge må alle par som skal skilles eller går fra hverandre og som har felles barn under 16 år møte til mekling. Målet er å hjelpe foreldre med å lage en foreldresamarbeidsavtale.
Riksmekleren er statens meklingsorgan i arbeidslivet og mekler i interessekonflikter mellom partene i arbeidslivet – altså i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Dersom arbeidsgivere og arbeidstakere i tariffoppgjør ikke kommer frem til forhandlingsløsninger på egen hånd, går oppgjøret til Riksmekler. Det må mekles før partene kan bruke tariffrettslige kampmidler (streik og lockout). Riksmeklerens har et samfunnsoppdrag i å bidra til å bevare arbeidsfreden ved å forsøke å bistå partene gjennom mekling slik at de kan komme frem til minnelige løsninger.
En annen arena for mekling er Konfliktrådet, som er en gratis statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode både i sivile- og straffesaker. Enhver kan ta kontakt med Konfliktrådet for å få bistand til å løse konflikter. Påtalemyndigheten oversender også kriminalsaker som egner seg for mekling til Konfliktrådet.
Det foregår også mekling hos private meklere og advokater. Det er eksempelvis mange næringslivskonflikter som løses gjennom privatmeklere og advokatmekling. Mekle.no er et eksempel på et firma som tilbyr digitale meklinger i ulike konflikter, slik som ved uenighet om betaling mellom en håndverker og hans kunde, mellom søsken som skal fordele arv, naboer som skal bli enige om bruk av felles eiendom og så videre. Oppgaven vår henter son empiri og analyser fra opptak av meklinger mekle.no har gjennomført, samt funn fra fokusgruppe-samtale med meklere i mekle.no.
Følelser i konflikt
I litteraturen brukes begrepene følelser, emosjoner og affekter ofte om hverandre. I denne artikkelen benytter vi primært begrepet følelser, i tråd med vanlig norsk språkbruk.
Følelser er tett vevd sammen med konflikt. Forskningen gir ikke én entydig definisjon av hva følelser er. Kleinginna og Kleinginna (1981:345) mener følelser er både subjektive opplevelser som affekt, kognitive vurderinger, fysiologiske reaksjoner og atferdsmessige uttrykk. Følelser kan dermed forstås som sammensatte prosesser som involverer både kropp, tanker og handling.
Følelsenes funksjon i konflikt
En grunnleggende funksjon følelser har er å varsle oss om fare. Når følelsene blir sterkere, blir det vanskeligere å tenke og handle rasjonelt (Euwema and Giebels, 2024:103). Når man for eksempel er sint, tar man mer hensyn til negativ og truende informasjon (ibid). I konfliktsituasjoner kan sterke følelsesmessige reaksjoner føre til at vi får snevrere oppmerksomhet, redusert refleksjonsevne og økt risiko for fastlåste posisjoner, noen ganger kalt «tunnelsyn» (Lindner:274) eller emosjonell oversvømmelse (Shin et al, 2017:4-5), følelsene er da så intense og fyller oss så mye at konstruktiv problemløsning blir vanskelig.
Følelser gir informasjon om hva som er viktig for oss, og synliggjøre underliggende interesser og behov, også før vi selv er fullt bevisste på dem. Å sette ord på følelser kan derfor bidra til økt selvforståelse og bedre kommunikasjon i konflikt (Rogers et al, 1978:3).
Hvordan vi tolker den andre partens intensjoner og handlinger, såkalt attribuering, påvirker hvordan vi føler, tenker og reagerer. Forskning har de senere årene påvist stadig flere av menneskets blindsoner og feiltolkninger (se for eksempel Adrian, 2023 og Kahneman, 2012). Feiltolkninger og kognitive bias forsterker ofte negative følelser og trapper opp konflikten. Samtidig kan positive følelser som håp, engasjement og optimisme åpne for samarbeid, nye perspektiver, felles løsninger og bidra til nedtrapping.
Følelsesuttrykk - Hvor nøyaktig observerer, oppfatter og tolker vi følelser?
Følelser er subjektive, og uttrykkes gjennom verbale og non-verbale signaler som omverdenen kan forsøke å tolke. Hvor presist vi oppfatter og forstår hverandres uttrykk er omdiskutert. Noen argumenterer for at følelser er universelle og biologisk betinget. En av de mest kjente innen denne forskningstradisjonen er Paul Ekman. Ekman argumenterer for at vi kan ikke velger hvilke følelser vi skal ha, følelsene oppstår automatisk. Og siden alle mennesker har de samme sju grunn-følelsene (sinne, forakt, avsky, glede, frykt, tristhet og overraskelse) og disse uttrykkes på samme måte hos alle, kan vi lese andres følelser (https://www.paulekman.com). Andre teoretikere hevder at følelser er psykologiske konstruksjoner som formes av erfaring, kultur og kontekst snarere enn som medfødte, universelle responser. En av disse er nevrologen Lisa Feldman Barret, som mener følelser kontinuerlig konstrueres av nerveceller i hjernen basert på tidligere erfaringer og forventninger (2017:7).
Hvordan observere følelser i mekling
Mekler er avhengig av å oppfatte følelser så nøyaktig som mulig, for å kunne bestemme hvilke tiltak som er hensiktsmessige (Kalter 2021:1). Nettbasert mekling foregår via video (lyd og bilde) som begrenser hvilke følelsesuttrykk det er mulig å observere. Kommunikasjonen foregår i sanntid, med begrenset tid til å oppfatte og tolke emosjonelle signaler. Det digitale formatet innebærer en redusert tilgang til følelsesuttrykk, noe som reiser spørsmål om hvordan partenes følelser kan og bør håndteres i praksis.
3. Online-formatet og følelser
Non-verbale signaler og hva som synes på skjerm
Mye av menneskelig kommunikasjon foregår gjennom non-verbale kanaler som ansiktsuttrykk, øyekontakt, holdning og gestikulering, i tillegg til hvordan vi bruker stemmen (Euwema, 2020). I nettbasert mekling er mange av disse signalene begrenset eller svekket. Partene ser stort sett bare ansikt og deler av overkroppen, det er ingen fysisk nærhet, ingen direkte øyekontakt og mindre tilgang til kroppsspråk (Adrian & Risbjerg, 2023). I tillegg påvirker tekniske forhold som kameravinkel, avstand til kamera, lydkvalitet og lyssetting hvor tydelig følelsesuttrykkene fremstår. I materialet vårt så vi store variasjoner i hvordan partene var synlige på skjerm. Noen satt langt unna kamera med lite synlig mimikk, mens andre satt tett på og brukte mye gester. Slike forskjeller påvirker hvilke signaler mekler og motpart får tilgang til.
Selv om de tekniske rammene begrenser utsnittet og hva partene kan observere av hverandre, fyller det visuelle ut den verbale informasjonen partene og mekler får av hverandre. Meklerne i fokusgruppen beskrev at hvis en av partene kun er til stede per telefon, gjør fraværet av ansikts- og kroppssignaler det vanskeligere å skape tillit og å vurdere når og hvordan man bør intervenere. Risikoen for misforståelser er større når man ikke i det hele tatt kan se hvordan partene reagerer, når man kun hører dem.
Usikkerhet rundt non-verbale signaler gjør at mekler må ta en mer aktiv og spørrende rolle. Mekler må da stille flere spørsmål for å forstå hvordan partene har det. Dette kan bidra til tydeligere kommunikasjon og færre misforståelser. Når partene ser mekler, skapes tillitt til både prosessen og mekler.
Meklerne i fokusgruppen fremhevet at for å skape tillit er det viktig at partene kan se meklers ansiktsuttrykk, og at partene ser at det er et vennlig ansikt. Meklerne var også svært bevisst på hvordan de selv fremsto i kameraet, og at de ønsket å skape en illusjon av øyekontakt, slik at partene opplevde mekler som nærværende. Til sammenlikning viet de mindre oppmerksomhet til partenes kamerabruk, og unnlot som regel å problematisere hvordan partene fremsto på skjermen.
I løpet av arbeid med masteroppgaven ble det relevant å vurdere om fysisk mekling, der informasjonsinnhentingen i stor grad bygger på ansiktsuttrykk og annen non-verbal kommunikasjon, er en fordel, eller om tvert imot nettbasert mekling faktisk gir en fordel ved at mekleren får færre slike signaler, og derfor må stille flere spørsmål for å forstå partene bedre.
Dokumentdeling og styring av fokus
I nettbasert mekling kan mekler velge å dele dokumenter på skjermen. Når dokumenter tar opp deler av skjermen, reduseres visningen av partene på skjermen tilsvarende. Oppmerksomheten rettes da mot sak og detaljer, og i mindre grad mot relasjon og følelser. Vekslingen mellom å vise dokumenter og å vise partene og meklers ansikter kan styre fokus i meklingen, henholdsvis mot den «smale» tvisten eller mot relasjonen og følelsene. Deling av dokumenter strukturerer møtet og kan gi fremdrift. Meklerne fortalte at det digitale formatet disiplinerer deltagerne til å snakke én og én, og at deling av dokumenter bidrar til å holde fokus. Forskning underbygger meklernes opplevelser. Shin et al. (2017:4) fant at partene er mer høflige og tålmodige med å la den andre snakke ferdig i det digitale rommet, i motsetning til i fysiske møter. Dette bidrar til å redusere negative følelser under konflikt og gir mer tid til å forberede egen respons, noe som vil øke muligheten for positive utfall (ibid.).
Mekling på nett kan også føre til at sosiale signaler forsterkes, slik som at partene kan bli mer oppmerksomme på selve ordene og i hvilken tonehøyde og bøyning de uttales (Adrian og Risbjerg, 2023:151). Bevegelser som synes på skjermen kan også overdrives for å kompensere for at man ikke kan bevege seg som i et større, fysisk rom. For eksempel kan man nikke kraftig eller riste på hodet for å signalisere enighet eller uenighet (ibid).
Følelsesuttrykkenes intensitet online
Det generelle inntrykket vi satt med etter å ha observert opptakene av de digitale meklingene første gang, var at partene ikke hadde så sterke følelser. Men etter å ha sett opptakene flere ganger, la vi stadig merke til nye følelser, selv om de fleste var subtile og i utgangspunktet lett å overse. I opptakene snakker partene rolig. De har ingen store gester, og bruker ikke sterkt følelsesladede ord når de verbaliserer følelser. Dette stemmer med teori om at følelser i mekling på nett er mer subtile og ikke så åpenbare som i fysiske meklingsmøter (Adrian et al, 2023:151).
Shin, Yang og Bente gjennomførte i 2017 et eksperiment hvor de sammenliknet mekling på nett og fysisk mekling i arbeidsplasskonflikter (Adrian, 2022:187). De fant at partene rapporterte lavere følelsesmessig aktivering og at de følte seg mindre ukomfortable på nett enn fysisk. Parter i nettbaserte meklinger rapporterte også at de anså motparten som mer likendes og tillitverdige, og de var mer fornøyde med resultatet av samtalen enn de som meklet fysisk. Noe av forklaringen viste seg å være færre sosiale signaler og lavere press på å gi umiddelbare svar, slik at partene følte seg mindre fanget i samtalen (ibid).
Trygghet og lavere terskel for deltakelse
Et annet kjennetegn ved digital mekling er at det oppleves som tryggere. Det å sitte i trygt i egen stue når man digitalt møter personen man er i konflikt med, kan redusere stressnivået sammenlignet ved å møte personen fysisk, særlig sammenliknet med rettsmøter, rettsmekling eller formelle møter (Adrian et al, 2023:153). Meklerne i fokusgruppen fortalte at mange parter fremstår roligere og mindre nervøse i nettbaserte meklinger enn i fysiske meklinger. En refererte til sin tidligere erfaring som rettsmekler, og at partene ofte er kjempenervøse før rettsmekling: "De er jo kvalme før de kommer inn på kontoret!". Mekleren beskrev rettsmekling som stivt, noe man pynter seg for, ord som "klient" og "motpart" blir brukt, noe som gjør at det blir upersonlig og dårligere flyt i dialogen. I nettbasert mekling kan man bygge ned stivheten og senke stressnivået.
En annen i fokusgruppen refererte til en part som etter meklingen uttrykte lettelse “det var veldig greit å ha meklingen hjemme» og at han “visste ikke hvordan det ville gått hvis han hadde møtt motparten fysisk”. Fokusgruppen pekte også på fordelen med at partene slipper å møte hverandre tilfeldig i trappa eller utenfor møterommet på vei til meklingen. I digitale meklinger slipper mekler partene inn i møtet når det begynner, og det er først da alle møter hverandre.
Mange av de metodene og teknikkene som brukes i fysiske meklinger er nyttig også i nettbaserte meklinger, men noe av meklingen må tilpasses det digitale formatet. Mekler må for eksempel være forberedt på at teknologien kan svikte, må sørge for at ikke uvedkommende lytter inn i møtet, og være rustet til å tolke partene best mulig, både verbalt og ansiktsuttrykk (Adrian, 2022:155). En erfaring meklerne i fokusgruppen var samstemte om, var at det ofte er bedre å ikke bruke "breakout rooms" til særmøter, men heller la den parten man ikke skal ha første særmøte med, logge helt av. Og så heller ringe vedkommende opp etterpå. På den måten gir man parten en reell pause, hvor de kan gå på kjøkkenet og ta seg en kopp kaffe og slappe av.
Det er skrevet en del om at man kan oppleve stress og såkalt zoom-utmattelse på nett. Ifølge Adrian og Risbjerg (2023:153) fører zoom-utmattelse til at vi kan bli mer selvkritiske, kognitivt overbelastet og mindre kreative. Det kan føre til nedsatt konsentrasjon, kortere lunte, utålmodighet og irritasjon (ibid3). En mekler i fokusgruppen påpekte at det også kan bidra til stress og utmattelse å møtes fysisk. Totalbelastningen ved en fysisk versus en mekling på nett, både kognitivt og følelsesmessig, varierer fra sak til sak. Den kan reduseres ved å sette opp kortere økter og pauser i begge formater.
I tillegg til at nettbasert mekling kan være en trygg måte å møte motparten på, er det også lav terskel for å delta. Studier har indikert at folk er mindre komfortable med å møtes ansikt til ansikt hvis de tror de kan tape ansikt, og at hvis temaet er skambelagt foretrekker mange og ikke møte motparten ansikt til ansikt (Shin et al, 2017:2-3). Dersom mekling i en forholdsvis lite eskalert sak mellom en håndverker og kunde krever lang reisevei, fravær fra jobben og i tillegg risiko for tap av ansikt og ubehageligheter, ville mange takke nei. I fokusgruppen mente meklerne at en stor fordel med digital mekling er at terskelen for å delta blir så lav at mekling på et tidlig stadium i konflikten blir tilgjengelig for store nye grupper. På denne måten vil færre konflikter eskalere og kreve involvering av advokater, stevninger, rettsmeklinger og rettssaker.
Tillit i nettbasert mekling
Tillit er sentralt i all mekling, både for relasjonen mellom partene og til mekler og meklingsprosessen (Vindeløv, 2020). I nettbasert mekling kommer tillit til teknologien i tillegg (Adrian et al., 2023, Adrian et al, 2022:153 sjekk). Tillit og konstruktiv konfliktløsning er tett og positivt relatert (ibid). Vindeløv definerer tillit slik (2020:182):
« Tillid handler her først og fremst om en social aktørs suspendering af tvivl over for en anden aktør eller en ide, dvs det at en aktør godtager en anden aktør, eller en anden aktørs ide, som gangbar, kompetent, god, ærlig eller sand”
Samarbeid bidrar til konstruktive prosesser for konfliktløsning, og når partene har tillit til hverandre er samarbeid om en avtale enklere (Deutsch, 2014:1). Dette gjensidige forholdet mellom tillit og samarbeid er godt formulert av Nahapiet og Ghoshal (Elogoibar et al, 2027:12):
“Trust lubricates cooperation, and cooperation itself breeds trust”
Vi er vant til å tenke at tillit skapes gjennom sosial interaksjon (Adrian, 2022:153). Kilder til tillit, slik som anerkjennelse, empati og varme, plukker vi opp fra non-verbale signaler som nikk, smil, håndbevegelser, øyekontakt og så videre, som alle kommuniseres dårligere via skjerm (ibid.). Kan tillit skapes i et digitalt rom mellom to som er i konflikt, og hvordan spiller følelser inn? I et eksperiment av Exon og Lee i 2019 viste det seg at ved bruk av tele-presence-teknologi var tillitsnivåene tilnærmet like som i ansikt-til-ansikt-mekling (Adrian, 2022:187–188). Denne teknologien er mer lik ansikt-til-ansikt-mekling enn videomekling, og gir opplevelse av å være i samme rom. Eksperimentet viste at det er mulig å etablere like høy grad av tillit på nett, for eksempel ved bruk av VR. Med den siste tidens eksponentielle vekst i KI og generell digital teknologi er det ikke lenger så fjernt å se for seg at teknologien kan bidra med informasjon som både kan øke og svekke tilliten mellom parter i meklinger på nett.
Meklerne i fokusgruppen bekrefter at tillit er viktig i meklingen, spesielt for at partene skal inngå en avtale, og at tillit til mekler kan være mer avgjørende dersom partene seg imellom ikke opplever tillit.
I en av meklingene vi analyserte i oppgaven vår, ender partene med å inngå en avtale om dagmulkt. Den brutte tilliten mellom en huseier og håndverker har sitt utspring i huseiers erfaring med at håndverkeren har unngått ham over en lengre periode. Det er kanskje vanskelig å se for seg at denne type tillitsbrudd kan repareres gjennom mekling, og om forskjellen på den sosiale interaksjonen i fysisk versus nettbasert mekling vil være det avgjørende. Man kan hevde at nettmekling, med sine begrensninger når det gjelder non-verbal kommunikasjon, ikke virker tillitsskapende. Samtidig kan det argumenteres for at sannsynligheten for at partene i det hele tatt møtes for å forsøke å bli enige -og dermed også skaper et grunnlag for å gjenopprette tillit – i enkelte tilfeller er større når meklingen foregår digitalt.
Det er også usikkert om det er avgjørende at en løsning i meklingen må innebære gjenvunnet tillit. I en sak der to personer ikke skal ha en relasjon videre, er kanskje behovet for tillit sekundært for partene. Kanskje løses tillitsspørsmålet ved at det avtales mekanismer i avtalen som øker tillit til avtalen, i stedet for å bruke tid og krefter på å bygge tillit mellom partene. En slik løsning vil kunne innebære at mekler blir mer evaluerende og styrende, og selv kommer med forslag for å løse tillitskrisen, noe som gjør at meklingen glir bort fra grunnprinsippet i mekling om å la partene løse saken. I saker mellom parter som ikke skal ha en relasjon videre, kan det diskuteres om gjenoppretting av tillit mellom partene er viktig i det hele tatt. Partene selv prioriterer kanskje å få en avtale fremfor å etablere tillit seg imellom. Dette er et større tema som det vil være nyttig å undersøke nærmere.
Oppsummering
Både teori og empiri underbygger at følelsene ikke forsvinner når meklingen skjer på digitalt, men at følelsene kommer til uttrykk på andre og mer dempede måter. Det digitale formatet gir større distanse mellom partene, både fysisk og psykisk, noe som reduserer aktivering av sterke følelser. Dette kan være en fordel når det er sannsynlig, eller risiko for, sterke negative følelser under meklingen. Når partene er mindre stresset, blir de mindre følelsesmessig aktivert. Det kan gjøre det lettere for dem å formidle saken sin uten å bli overveldet av følelser.
I meklingsmodeller hvor relasjonelle spørsmål kan være mer fremtredende og hvor målet er å reparere interaksjonen mellom partene, kan nettmeklingens distanse bidra til at partene lytter bedre til hverandre. Samtidig gir det digitale formatet mekler nye muligheter til å strukturere samtalen og styre fokus, blant annet gjennom dokumentdeling og turtaking. Digitale mekling ser ut til å ha mekanismer som favoriserer mer styrende meklingsmodeller. Færre non-verbale signaler kan også føre til mer aktiv utforskning av følelser gjennom spørsmål.
Tillit kan være vanskeligere å bygge opp digitalt enn i fysisk mekling på grunn av distansen, men nettmeklingens enkle tilgjengelighet kan også senke terskelen for å takke ja til mekling og på den måten føre partene sammen.
Digital mekling setter rammer for meklingen, som er med på å styre hvordan følelsene påvirkes. Hvor stor plass følelsene får, avhenger av meklers tilnærming og meklingsmetode, og av partenes behov og ønsker om å la følelsene ta plass og påvirke, både i fysisk mekling og i mekling på nett.
Digital mekling fremstår dermed som et fullverdig alternativ til fysisk mekling, med egne styrker og begrensninger. Hvor godt formatet fungerer, avhenger av sakstype, partenes behov og meklers tilnærming. Det digitale formatet har vært i en rivende utvikling de siste årene. I dag er det en ganske naturlig form for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker. Digital mekling og fysisk mekling er ulike og har ulike styrker og svakheter, men basert på funnene vi gjorde i vår masteroppgave vil vi argumentere for at begge varianter er komplette og fullverdige meklingsalternativer. Spørsmålet er heller om noen typer saker passer best til den ene eller andre meklingsformen, hvilken type meklingsform mekler foretrekker og hva partene ønsker.
Referanser
Carl R. Rogers and Richard E. Farson, Active Listening, Excerpt from Communicating in Business Today, R.G. Newman, M.A. Danzinger, M. Cohen (eds), D.C. Heath & Company, 1987.
Carl R, Rogers, The Neccessary and Sufficient Conditions of Therapeutic Personality Change, Journal of Consulting and Clinical Psychology, Vol 60, 827-832, 1992
Daniel Kahneman, At tænke – hurtigt og langsomt, Linhardt og Ringhof, København 2012
Dean G. Pruitt and Sung Hee Kim, Social Conflict: Escalation, Stalemate, and Settlement, 3. ed., McGraw-Hill, New York 2003, kapittel 3
Evelin G Lindner, Emotion and conflict, why it is important to understand how emotions affect conflict and how conflict affect emotions, in Morton Deutch, Peter Coleman and Eric C. Marcus, eds The handbook of Conflict Resolution Theory and Practice, 2nd edition, 2006, kapittel 12.
Lin Adrian, The New Normal: Online Dispute Resolution and Online Mediation, in Ulla Glässer, Lin Adrian & Nadja Alexander eds,, mediation moves: concepts. systems. People, Wolfgang Metzner Verlag, Frankfurt am Main, 2022.
Lin Adrian og Charlotte Baek Risbjerg, Mediation with a twist – handling mediation online, in Sybille Kiesewetter & Christoph C. Paul, eds., Cross-border Family Mediation Publication, 3rd edition, Wolfgang Metzner Verlag (forthcoming October 2023)
Lin Adrian, Udkast kapitel 4 (Standpunkter, interesser og behov) og XX (Blinde Vinkler), i Konstruktiv Konflikthåndtering, Samfundslitteratur, København 2023 – under udgivelse.
Lisa Feldman Barret, How Emotions Are Made: The secret life of the Brain, 2017
Jennifer Parlamis, Noam Ebner, Lorianne Mitchell, Looking back to leap forward; The Potential for E-mediation at Work. In K. Bollen, M. Euwema & L. Munduate (eds) Advancing Workplace Mediation Through Integration of Theory and Practice (3rd volume in Industrial Relations and Conflict Management series). The Netherlands; Springer Verlag, 2016
Martin Euwema and Lourdes Munduate, Advancing Workplace Mediation Through Integration of Theory and Practice, 2016.
Martin Euwema and Ellen Giebels, Conflict Management and Mediation (2024)
Meriem Kalter, Katalien Bollen, Martin Euwema & Alain L. Verbeke, A Matter of Feelings: Mediators’ Perceptions of Emotion in Hierarchical Workplace Conflicts, Frontiers in Psychology, (12), 2021
Morton Deutsch, Cooperation, competition and Conflict, in Morton Deutch, Peter Coleman and Eric C. Marcus, ds., The Handbook of Conflict Resolution, 3nd. edition, Jossey-Bass Publishers, San Francisco 2014, kapittel 1
Noam Ebner, E-mediation, Online Dispute Resolution: Theory and Practice, s 369-398, 2012
Patricia Elgoibar, Martin Euwema og Lourdes Munduate, Lourdes, Conflict Management, Oxford Research Encyclopedias, Psychology, 2017
https://www.paulekman.com/universal-emotions/
Paul R.Kleinginna and Anne M. Kleinginna, A Categorized List of Emotions Definitions, with suggenstions for a Consensual definition, motivation and Emotion, Vol 5, no 4, 1981
Soo Yun Shin, Wuyu (Rain) Liu, Jeong-woo Jang, Gary Bente, Computers in Human Behaviour, The benefits of distance and mediation; How people react to conflicts in video chat vs FtF, 2017
Vibeke Vindeløv, Konfliktmægling, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, København 2020
Ronald Fisher, Intergroup conflict, in Morton Deutch, Peter Coleman and Eric C. Marcus, ds., The Handbook of Conflict Resolution, 2nd edition, Jossey-Bass Publishers, San Francisco 2006, kapittel 8
Artikkelen over er skrevet av Gro Øien og Gunhild Laland Mohn