Vold i skolen: HMS-reglene blir ikke forstått

Søkertallene til lærerstudiet har gått dramatisk ned de siste fem årene. Er det rart? Lærerne blir regelmessig utsatt for vold og trusler og de sviktes av sine egne ledere. Jeg har elever som sparker om de blir irettesatt, skrev den anonyme læreren i Nettavisen 29.01.24, og videre: I hvor stor grad kan vi egentlig tåle at et lite mindretall holder resten av klassen som gisler?

24.04.24 ble en rektor angrepet av en mindreårig gutt, og med så store skader at rektoren ble innlagt på sykehus.

Utdanningsetaten i Oslos siste årsrapport om vold og trusler viste 5623 tilfeller vold/trusler mot ansatte i Osloskolen. Hele 652 av disse var i kategorien «svært alvorlige», men bare 23 ble meldt til Arbeidstilsynet og bare 28 ble politianmeldt. Vold mot lærere og skoleledere er sjokkerende vanlig og det gjøres sjokkerende lite med det. Bare følg med i nettmagasinet Utdanningsnytt, under tagen «vold i skolen».

At så få hendelser blir politianmeldt sier det meste om skoleledelsens unnfallenhet.

Hele skolen er gjennomsyret av en kultur der hensynet til de få voldelige elevene er viktigere enn hensynet til de mange elevene som får læringsmiljøet ødelagt. HMS som fag er generelt dårlig forstått i skolen. Den råeste og vondeste eksemplet på dette er historien om Clemens Saers, som så vidt unngikk å bli drept av en elev i 2014.

Lektor Clemens Saers ble utsatt for kvelning fra en elev på Oslo Handelsgymnasium og han ble så uføretrygdet. Rektor hadde vært godt kjent med at eleven var livsfarlig, men lot være å informere skolens ansatte. Da eleven ville inn i timen der Saers underviste, for å innkreve påstått gjeld fra en annen elev, la Saers hånden på brystet hans for å stanse ham. Han ante jo ikke det rektor visste, at nettopp denne eleven var livsfarlig. Å bli fysisk berørt av lektoren utløste det fatale angrepet som nesten drepte Saers, og som en hel skoleklasse ble sjokkert vitne til. Rettssakene som fulgte var en rystende oppvisning i dårlig HMS-kultur, og Utdanningsetatens (i Oslo) manglende vilje til å ta ansvar.

Tenk deg at det er gjemt en udetonert bombe på en oljeplattform. Plattformsjefen vet at bomben finnes og han vet til og med hvor bomben er, men han lar være å informere de ansatte som jobber der. Den som har plassert bomben er nemlig en «sårbar person». Hensynet til bombemannens trivsel på plattformen er viktigere enn hensynet til alle de andre ansatte, mener plattformsjefen.

Spinnvilt eksempel? Men nøyaktig slik var det jo på skolen der Clemens Saers underviste. Rektor og rådgiver på skolen kjente godt til denne ene elevens voldspotensiale, eleven var blant annet politianmeldt av skolens ledelse, i all hemmelighet. Men de rundt hundre lærerne var ikke informert overhodet, og ingen av elevene eller elevenes foreldre var heller orientert.

Skal ansatte ha en sjanse til å verne seg mot farlige risikofaktorer i arbeidsmiljøet, så må de som et minimum få tilstrekkelig informasjon om dem. Hvorfor er dette så selvsagt for alle andre arbeidsplasser, men ikke på skolene der lærere jobber? Spørsmålet ble stilt av advokat Thorkil Aschehoug i SANDS, som førte rettssakene for Clemens Saers i etterhånd.

Selv skrev jeg i 2023 at det burde sitter en vekter på bakerste pult i ethvert klasserom der det er voldelige elever. En røslig kar med håndjern i beltet. Dels for å sikre læreren og lærerens autoritet, men også for å sikre alle de andre elevene et trygt og godt læringsmiljø. Hvorfor er det misforståtte hensynet til voldelige elever viktigere enn hensynet til det store flertall av elever som oppfører seg slik de skal?

Skolepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i Oslo, Eivor Evenrud, svarte meg den gang i Nettavisen. Svaret oste av nettopp snillisme overfor de som truer og slår, framfor fokus på lærerens sikkerhet og de mange elevene som får læringsmiljøet ødelagt.

Hva i all verden skulle et kraftig mannfolk med håndjern i beltet gjort bakerst i klasserommene på en spesialskole for elever med autisme?, spurte hun meg den gang. Hun henviste til at mange av voldssakene handler om spesialskoler, noe som til dels var helt irrelevant i sakens anledning.

Men ettersom hun nå trakk fram utviklingshemmede autister, vil jeg gjerne sitere en som driver vernede hjem for de tyngste av de utviklingshemmede autistene: Karl Kristian Indreeide i Hava omsorg. Han sier: Hvis jeg selv blir utsatt for vold vil jeg håpe at noen griper inn for å stoppe det – uavhengig av hva slags antagelser man kan ha om voldsutøverens emosjonelle tilstand. Jeg kunne ikke vært mer enig. Hele Hava Omsorgs virksomhet handler om HMS, både av hensyn til de ansatte og av hensyn til voldsutøverne selv. Det er bare ved å bli effektivt stoppet, hver gang, at de kan slutte å være voldelige.

Det mangler ikke på beskyttelse av lærerne i loven. For det første har vi et HMS-regelverk som gjelder over alt i norsk arbeidsliv, men som ikke blir tilstrekkelig forstått og fulgt opp i skolen. Straffeloven har også en egen paragraf som gir særlig vern til noen yrkesgrupper, deriblant lærere. Den kan gi fengsel inntil to år for den som ved trusler søker å «påvirke yrkesutøvelsen» til blant annet lærere. Men straffelovens paragrafer gjelder jo bare folk som er 16 år og eldre.

Da statsråd Brenna i vinter foreslo en paragraf for å styrke lærerens rettsvern rett til å gripe inn mot vold, påpekte advokat Thorkil Aschehoug hvor irrelevant det er med en ny paragraf om dette, når de lærerne som faktisk griper inn risikerer å bli drept når de gjør det. Jeg synes fortsatt mitt forslag om vektere bakerst i hvert klasserom er godt, til tross for Eivor Evenruds innvendinger. Og det gjelder både i klasser med og uten utviklingshemning og autisme. Alle voldsmenn, med og uten diagnoser, bør stoppes, både av hensyn til seg selv og omgivelsene.

Det som trengs i skolen er en total kulturendring. Arbeiderpartiet er kanskje på glid. Den samme Eivor Evenrud erkjenner i et nylig intervju i Nettavisen at noen elever faktisk må tas ut av den vanlige skolen. Det er et lite skritt framover. Men når man vasker en trapp må man starte øverst, og når norsk skole (inkludert spesialskolene) må innføre helt nye HMS-rutiner, må man starte øverst, fra statsråden og nedover: Hensynet til de mange elevene som ikke er truende og voldelige er viktigere enn hensynet til dem som er det.