Pen nok for jobben?

Et sykehus søkte etter ”sporty og friluftsinteresserte” turnusleger, og de ba om bilde ved søknaden. Saken er dessverre ikke spesiell. Den er typisk.

Sykehuset ber altså om to ting som er irrelevant for jobben: Nemlig spesielle fritidsinteresser (trolig de samme som sjefen har) og et utseende sjefen liker. For hva annet skal arbeidsgiver med et bilde enn å se på det?

Det er godt dokumentert i forskningen at de med et godt utseende tillegges andre positive egenskaper mer eller mindre automatisk, og i en rekrutteringssituasjon slår dette tungt inn. Vi vil alle gjerne gå til den flinkeste legen. Men vi velger den kjekkeste, fordi vi automatisk tror at han også er dyktig. Denne psykologiske feilkoblingen kalles glorie (halo)-effekten.

Innen rekruttering blir dette mer en mer og mer vanlig feilkilde. Ny teknologi gjør at utsilingen skjer allerede før kandidaten blir kalt inn til intervju. I min headhunter-tid sendte kandidatene aldri med bilde, da måtte det skjedd på papir. Nå er bilde i søknad vanlig. Arbeidsgiverne kaller dermed inn dem de liker trynet på, uten en gang å forstå at det er det de gjør.

Det er Lasse Hønsen i rekrutteringsselskapet Cut-e som løftet fram lege-annonsen i artikkelen ”Trynefaktor og bilde på CV” i Dagens Næringsliv 12. oktober. Studenter fra NTNU forteller meg at rundt halvparten av stillingene de søker, som ferske master-utdannede innen teknologi, krever bilde. Det er selvfølgelig fordi bilder nå kan lastes opp ved et tastetrykk, og er standard valg i mange datasystemer innen rekruttering.

To studenter på HR-linjen ved markedshøyskolen, Malin Aasebø og Marthe Berget, dokumenterte at researchere i rekrutteringsselskaper faktisk mente at bildet var relevant, fordi det sa mye om ”personligheten”. Researcherne søker også aktivt informasjon på sosiale medier der det første de finner er bilder av kandidaten, deretter informasjon om fritidsinteresser. Ved å bruke tid på dette bruker researcherne mindre tid på CV-en, som jo faktisk er relevant for jobben. Researcherne mente de var profesjonelle ved å søke etter irrelevant informasjon. Men dette er stikk i strid med all seriøs forskning på feltet.

Forskerne Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad ved Fafo har dokumentert hvordan fritidsinteresser og felles humor slår inn når kandidaten først kommer på intervju. Vi rekrutterer de som likner oss selv, sosialt og verdimessig. Så sykehusene er dessverre ikke alene om å gjøre helt uprofesjonell rekruttering.

Kollega Helene Tronstad Moe skriver fast om rekruttering i Aftenposten: ”Arbeidsgiverne tror de skal rekruttere en ny bestevenn”, sier hun. ”Men de skal jo ikke det, de skal ha en dyktig arbeidstaker”. Både bilder og vekten på fritidsinteresser fører til mer uprofesjonell rekruttering. Dette lover ikke godt verken for konkurranseevnen eller effektiviteten i norsk arbeidsliv.

Les mer om jobb og utseende, eller les om han som klaget på utseende til saksbehandleren i Oslo kommune: Får du gutta til å snu seg?

Denne saken ble også publisert i Aftenposten 12.10.2015.

Vil du ha mine saker rett i innboksen? Da får du også eboka «Det glade vanvidd» gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet.

Hvis du vil lese om foredrag kan du trykke på bildet:

Foto: Terje Bergersen