Viljestyrke: Enda viktigere enn IQ

Kristne har lavere IQ enn ateister. Men vi slår ateistene i viljestyrke.
En amerikansk forskningsrapport, som ble omtalt i Vårt Land i fjor høst, slo fast at svært intelligente personer oftest velger religionen bort. De religiøse på sin side har oftere lav score på IQ-tester.

Intelligens er den viktigste egenskapen for å lykkes i livet, ifølge forskere innen psykometri. Kun en egenskap kan konkurrere, ja, den ser faktisk ut til å være enda viktigere: Evnen til å beherske sine impulser for å nå et høyere mål. I jula har jeg lest en hel bok om denne egenskapen, den heter Viljestyrke. Det er en internasjonal bestseller, oversatt til norsk på Flux forlag.

Viljestyrke-forskningen fikk sitt gjennombrudd i det berømte mashmallow-eksperimentet. På sekstitallet testet psykologen Walter Michel fireårige barns viljestyrke. Barnet ble satt i et rom med en mashmallow på en skål foran seg. ”Hvis du klarer å ikke spise mashmallowen til jeg er tilbake skal du få enda en mashmallow”, sa forskeren og forlot så rommet i nøyaktig ett kvarter.

Fjorten år senere, da barna var blitt 18 år, ble de igjen gjenstand for de samme forskernes interesse. De som hadde klart å vente med å spise mashmallowen som småbarn klarte seg bedre på skolen i ungdommen, de var slankere, drakk mindre alkohol og hadde mer stabile vennskap. De fireåringene som derimot hadde kastet seg over mashmallowen og spist den så snart de var alene, de hadde større problemer som unge voksne.

Boka Viljestyrke fra Flux forlag.

Boka Viljestyrke fra Flux forlag.

I personlighetspsykologien er gjerne IQ trukket fram som den egenskapen som i størst grad kan si noe om hvordan det går med barn senere i livet. Barn med høy IQ klarer seg bedre som voksne enn barn med lav IQ. Det er gjennomdokumentert. Men i de siste årene har interessen for viljestyrke økt, og mange forskere mener at den er enda viktigere.

Professor Tom Karp, min kollega på Markedshøyskolen kommer også med den gode nyheten at viljestyrke i større grad enn IQ kan utvikles. Viljestyrke ser ikke ut til å være et karaktertrekk som man enten har eller ikke har. Funn indikerer at viljestyrke kan trenes. Det er bestemte strategier en kan lære seg og så bruke for å mobilisere mer av sin viljestyrke.

Her er han helt på linje med forfatterne av boka Viljestyrke. De mener viljestyrken er som en muskel. Den kan bli støl og ubrukelig hvis den overbelastes. Men den blir mye sterkere av jevnlige doser med passe anstrengende trening.

Men er en middels bibelleser så overrasket over dette? At det er bra å trene sin viljestyrke ved faste, jevnlig bønn, og å avstå fra fra sin nestes kone eller asen, det er gammelt nytt for folk som tar sin tro alvorlig. Øvelse gir mester.

Forfatterne av Viljestyrke kaller seg selv som ”tidligere kristne” og er typisk sekulære akademikere. De skriver at forskerne motstrebende har innsett at religion er det mest effektive middelet for å trene viljestyrken. Og det også på områder som vi ikke vanligvis forbinder med religion, sånn som slanking, sparing og mosjon. Og selvfølgelig: Edruskap og monogami.

Hvorfor er Gud det beste middelet for å få oss til å shoppe mindre, spise sunnere, kutte ut fylla og være trofast mot vår ektefelle? Fordi de fleste religioner har ritualer som trener vår viljestyrke. Som avhold, bønn og faste.

Men forfatterne har også en annen mulig forklaring: ”Religiøse personer har en tendens til å mene at det er en viktig person som holder øye med dem”, skriver de. Gud ser oss jo uansett. Guds nærvær tar vekk noe av moroa ved fyll og utroskap. Religiøse lever dessuten lenger enn ateister, ifølge i alle studier om temaet.

Så vel troende som ikke troende bør derfor enes i at religion er sunt enten man liker det eller ei. Religion fremmer dyden over alle dyder: Selveste viljestyrken.

Denne saken sto på trykk i avisa Vårt Land fredag 3. januar 2013